Berømmer åpenhet i kommunikasjonsfaget
Kommunikasjonsforeningen ønsker å berømme åpenhet i kommunikasjonsfaget og deler derfor hvert år ut Åpenhetsprisen. Vet du om en person eller virksomhet som har bidratt til økt åpenhetskultur? Da kan du foreslå kandidater.
Hvorfor er Åpenhetsprisen viktig?
Prisen deles ut til organisasjoner, institusjoner, bedrifter eller enkeltpersoner, som har bidratt til å synliggjøre og fremme åpenhet og innsyn i forhold ved det norske samfunnet, det politiske systemets forvaltning, eller offentlige og private virksomheter.
Om Åpenhetsprisen 2023:
- Siden Åpenhetsprisen ble innstiftet i 2014 har vi sett mange ulike tolkninger av åpenhetsbegrepet, og hva som regnes som åpenhet har endret seg. Vi har også sett en rekke større debatter, som for eksempel den om om åpne kundelister og ikke minst den stadig pågående dragkampen om lobbyregister. På Høstseminaret i Kristiansand i november deler vi ut en ny pris og vi vil gjerne ha kandidater, sier juryleder Jan Christian Thommesen.
- For oss i juryen er det aller viktigste at de må ha synliggjort og fremmet åpenhet og innsyn, og de må ha vist viktigheten av gjennomsiktighet og turt å være modige. De må ha gått lenger enn andre og lenger enn det som forventes, fortsetter han.
Det er åpent for alle å komme med forslag til kandidater. Forslag med begrunnelse sendes til [email protected]
Nominer dine kandidater allerede nå!
Juryen for Åpenhetsprisen 2023:
Juryleder:
Jan Christian Thommesen
Jurymedlemmer:
Tore Bollingmo
Kommunikasjonssjef, Sykepleierforbundet
Kjersti Løken Stavrum
Administrerende direktør, Stiftelsen Tinius
Frida Marie Grande
Ingeborg Grimsmo
Kommunikasjonsdirektør, Utlendingsdirektoratet
Tidligere vinnere av Åpenhetsprisen
2022: Forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr
Bjørn Olav Jahr fikk Åpenhetsprisen 2022 for sitt banebrytende arbeid med to av de mest omtalte drapssakene i norsk historie: Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken.
2021: Gjerdrum kommune
Gjerdrum kommune fikk Åpenhetsprisen 2021 for å ha fremmet forbilledlig åpenhet i en krisesituasjon. Gjennom god og tilgjengelig informasjon har de vist hvordan krisehåndtering og åpenhet henger sammen for å skape tillit i befolkningen og offentligheten under en krise.
2020: Folkehelseinstituttet
Åpenhetsprisen 2020 gikk til Folkehelseinstituttet (FHI) for å ha fremmet åpenhet i et samfunn i krise. - Kommunikasjonsvalgene vi tar har stor betydning for folkehelsen. Åpenhet har vært en viktig rettesnor, sier Christina Rolfheim-Bye (bildet), kommunikasjonsdirektør i FHI.
2019: Hydro
Åpenhetsprisen 2019 gikk til Hydro som strakk seg langt i å dele informasjon og konsekvenser i forbindelse med et dataangrep mot virksomheten. Håndteringen av saken vakte internasjonal oppmerksomhet og ros fra Kripos. Hydro var første vinner av Åpenhetsprisen fra privat næringsliv.
2018: Oslo Tingrett
Åpenhetsprisen 2018 gikk til Oslo tingrett og kommunikasjonssjef Irene Ramm for systematisk arbeid med åpenhet og meroffentlighet.
2017: Tale Maria Krohn Engvik, "Helsesista"
Åpenhetsprisen 2017 gikk til helsesøsteren som begynte med Snapchat for å nå ungdom. Juryen la vekt på at hun tar opp tabubelagte temaer på en måte som bidrar til mer åpenhet, samtidig som hun har bidratt til å synliggjøre viktige samfunnsutfordringer, som psykiske problemer blant unge.
2016: Frode Forfang, direktør i Utlendingsdirektoratet
Åpenhetsprisen 2016 gikk til UDI-direktør Frode Forfang for åpenheten om arbeidet under flyktningestrømmen høsten 2015. Juryen mener åpenhetslinjen bidro til å styrke den offentlige samtalen, belyse dilemmaer og gi innsikt i hvordan det offentlige håndterer krevende situasjoner.
2015: Trondheim kommune
Juryen mente Trondheim kommune viste beste praksis i bruk av Offentlighetsloven, ved å gi innsyn i 1781 alvorlige avvik ved kommunens sykehjem og hjemmebasert omsorg. Juryen vektla at kommunen raskt og systematisk tilgjengeliggjorde informasjonen, og at de viste viktigheten av gjennomsiktighet i prosesser internt i en organisasjon og i offentligheten.