Banner
PR-PRAT

Talere som trenger publikum

Kraften i en tale forsterkes av respons fra publikum. Det vet Donald Trump. Derfor er han villig til å utsette andre for smitterisiko for å ikke miste heiarop og klapping når han snakker. Hvordan opplever velgerne det?

Skrevet av:
Factbox image

Mina Gerhardsen. Forfatter av bøkene "Å lykkes med taler" og "Å lykkes med media". Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Det er i samspillet mellom taler og tilhørere en god tale virkelig kan få sin kraft. Respons fra de som lytter, gjør at den som snakker tør mer, byr på mer og gir mer. Det er nettopp dette møtet som skiller talen fra annen kommunikasjon.

Om noen få uker er det valg i USA. Valget står mellom to godt voksne menn. De to kandidatene har i utgangspunktet lite felles, utenom alderen og lysten på presidentjobben. Og så deler de en ting til: De trenger publikum.

"I have the best words"

Det er lett å kritisere Donald Trumps taler. De framstår ofte som ren rabling, der han bare snakker i vei uten mål og mening, med ufullstendige setninger, ord han finner på selv og gjentakende budskap. Selv er han riktignok svært fornøyd også med egne talegaver, som da han erklærte at «I have the best words».

Ser folk en populær og elsket president eller en mann som er villig til å risikere andres liv og helse for å ha et publikum?

Trump framstår lett som en løs kanon. Men det folkene hans vet når de slipper han løs på scenen er at dette fungerer slik de vil. For de som kommer for å lytte hører engasjement, de hører folkelighet, de ser en som snakker som dem og er på deres lag. Den effekten oppnår Trump med enkle utsagn, fravær av vanskelige ord, kraftfulle angrep og «alle vet at»-utsagn framfor saklige henvisninger til fakta og forskning.

Donald Trump og en mann som applauderer
Applaus: Trumps taler trenger et publikum som buer, heier, jubler og klapper. Uten dette blir svakhetene altfor synlige, skriver Mina Gerhardsen. (Foto: History in HD, Unsplash)

Trumps taler virker

Fra et retorisk perspektiv er det lett å avfeie Trumps evner som taler, men det han gjør virker. Om målet med en tale er å få folk engasjert for seg og saken, å mobilisere folk til å være klare til å handle og endre, så gjør presidentens opptreden jobben.

Hans gjeng liker det de hører. De buer, heier, jubler og klapper. Trumps taler trenger publikum. Uten dem blir svakhetene altfor synlige. Når han en sjelden gang skal holde de offisielle talene fra kontoret, ser det mer ut som et gissel som leser opp et manus enn en leder som taler til folket. Trump trenger massene og vet det. Derfor er han villig til å samle tusenvis av mennesker midt i en pandemi for å ha et publikum til talene sine.

Strategisk kommunikasjon
Demokrati i sakte film. Rapport fra en gymsal i Las Vegas.
Les mer

Konkurrent fra kjelleren

Konkurrenten Joe Biden vil ikke risikere livet til velgerne sine ved å møtes på arenaer nå. Han snakker heller til dem på video fra huset sitt, eller fra talerstoler i tomme lokaler. Biden har vært visepresident. Han kan være statsmann og framføre statsmannsbudskap. I en tid der USA trenger en stemme som snakker om verdier, sorg og forsoning, så får Biden godt til det. Han har en historie som gir tyngde og troverdighet. Han er veltalende, kan bruke store ord og henter inn de store, som Martin Luther King og Kennedy, for å legge til tyngde.

Men det Biden ikke får vist gjennom videokameraet fra stua hjemme, er sine evner som folkeforfører. For Joe Biden kan være supersjarmerende. Han tuller og bommer iblant, såpass at noen beskylder han for å ha demens, andre mener det er «foot-in-the-mouth-disease». Fra hans tilhengere pekes det bare på som bevis på at han er autentisk. For de som vet hva han er god for, vet at kontakten med de som lytter er så suveren at disse småtingene ikke får overdøve resten. I salen, med folk som gir tilbakemelding, blir Bidens taler sterkere. Den fordelen har han valgt å gi fra seg nå.

Krisekommunikasjon
Nye spilleregler for politisk kommunikasjon og krisekommunikasjon
Les mer

Talens kraft og covid-19

Betyr talene noe i en tid der tv og sosiale medier er de viktigste kanalene? Ja. For kameraene er også der. De kan formidle jubelen fra en folkemasse som hyller sin leder – og de kan formidle den knugende tausheten fra det tomme rommet.

Spørsmålet er hva folk ser nå. Vi vet ikke nok om hvordan situasjonen med koronasmitte påvirker hvordan vi oppfatter ting. Kanskje ser ting annerledes ut enn til vanlig?

Ser folk en populær og elsket president eller en mann som er villig til å risikere andres liv og helse for å ha et publikum?

Ser de en ensom mann foran kamera eller en leder som setter hensynet til andre foran sitt eget behov for å vise at han kan skinne?

November vil vise oss det.

Relaterte innlegg

Her kan du lese andre innlegg av samme forfatter.