Nye spilleregler for politisk kommunikasjon og krisekommunikasjon

- I politikken er det avgjørende å forstå hvorfor velgere tar de valgene de gjør, men de fleste opinionsmålingsverktøy som brukes i dag, klarer ikke å forstå det.

Det mener Pete Brodnitz, strategisk rådgiver som blant annet jobbet med Hillary Clintons valgkamp og en av de første til å uttale at Donald Trump hadde en reell sjanse til å vinne valget. Et av hovedpoengene i hans foredrag på World PR Forum var at vi mennesker styres av følelser og lar dem påvirke våre valg. Han presenterte tre innfallsvinkler for å forstå hva som avgjør hva velgere stemmer - og dermed også kunne påvirke dette:

1. Folk trenger å forstå mønstre i samfunnet. Ved å bruke gode bilder, video og historier som forklarer mønstrene for dem, bidrar vi til at velgere tar et valg.
2. Folk tenker at hendelser er forutsigbare. Derfor er det viktig å forklare sammenhengene tydeligere og knytte de positive hendelsene til deg og/eller ditt parti.
3. Folk foretar valg basert på en vurdering av tap og gevinster. Du må derfor skape en følelse av at de får en gevinst ved å velge deg - eller et tap ved å velge motparten.

Nye utfordringer for politisk kommunikasjon

Landskapet for politisk kommunikasjon har imidlertid endret seg de siste årene. Strategisk kommunikasjon brukes i økende grad av statlige og ikke-statlige aktører for å forstyrre den offentlige debatten i andre land. Det fortalte Alejandro Romero, grunnlegger av Alto Data Analytics, som viste hvordan utenlandske aktører har klart å påvirke debatten om uavhengighet i Catalonia. Det gjorde de både ved å sette agendaen og bestemme hva som skulle være riktig fremstilling – blant annet ved hjelp av falske nyheter og falske twitterprofiler.

- Er stater og offentlige institusjoner beredt til å takle denne utfordringen? spurte han. - Og hva med bedrifter og enkeltindivider? Romero mente de siste to aktørene er de neste som vil oppleve strategisk kommunikasjon brukt som en del av "hybrid krigføring".

Mer propaganda?

Kristina Nilsen, viseadministrerende direktør i Retriever Norden, presenterte en analyse av omtalen av Sylvi Listhaugs mye omdiskuterte Facebook-post, i redaksjonelle medier og sosiale medier. Nilsen understreket hvordan Listhaug hadde lagt begrensninger på journalistene for når de fikk stille spørsmål, i tillegg til at hun selv aktivt delte budskap i egne kanaler. Nilsen mente det var naturlig å stille spørsmålet nå, om det vil bli mer propaganda fra politikerne i deres egne kanaler - og om det vil det føre til mindre demokrati? 

De uberegnelige sosiale mediene

Også innenfor krisekommunikasjon har det vært store endringer de siste årene – mye takket være sosiale medier. Høyskolelektor Ketil Raknes fra Høyskolen Kristiania brukte Listhaug-saken som et eksempel på dårlig krisehåndtering, og trakk frem noen trekk ved denne saken som er allmenngyldige for kriser i dag:

• Regelen for alle politiske kriser er at det ikke går bra, hvis man ikke er villig til å gi en uforbeholden unnskyldning.
• Sosiale medier er uforutsigbare og vanskelige å kontrollere under en krise, og kan svinge din vei – eller ikke.
• Sosiale medier øker i tillegg risikoen for at krisen spinner ut av kontroll.

Lærte etter terroren i Manchester

Også under større kriser som et terrorangrep, legger sosiale medier føringer for kommunikasjonen:

- Før hadde man en uheldig hendelse, man forberedte hva man skulle si og deretter snakket man med media. Nå har vi ikke kontroll på hendelsen, vi prøver bare å håndtere situasjonen, fordi sosiale medier gjør at folk deler informasjon hyppig og til enhver tid.

Det sa Amanda Coleman, kommunikasjonsansvarlig i Greater Manchester Police, som ledet kommunikasjonen under terrorangrepet på Manchester Arena for snart et år siden. På World PR Forum delte hun sine råd til krisekommunikasjon:

1. Sett menneskene først, selv om det går på bekostning av planer og strategier. Det er viktig å huske dem som er rammet. 
2. Hold kommunikasjonen gående med publikum og oppdater om hva som foregår, selv om du har restriksjoner på hva du får dele og du heller ikke har innsyn i alt som foregår.
3. Planlegg prosessen med andre. Ulykker omhandler så mange, og derfor kan ikke krisekommunikasjon behandles isolert. Involver lokale myndigheter, bedrifter og menneskene som er rammet.
4. Invester tid og støtt hverandre. Selv om man i utgangspunktet ikke kan gjøre så mye, må man vise at man er der for hverandre. For beslutningstakerne er det godt å vite at man har støtte, spesielt når man ikke har sovet på 24 timer og skal ta avgjørende beslutninger.

Kommunikatører fra 44 land samlet til World PR Forum i Oslo

Les mer