Klarspråk 2.0: Generelle retningslinjer er ikke nok - hva nå?
Etter mange års forskning og utprøving vet vi at generelle retningslinjer for klarspråk ikke er tilstrekkelig for å utvikle tekster og budskap som leserne fullt ut forstår.
Anne Bergvad, leder for kommunikasjonsbyrået Retorika.
Andreas Nord, forsker ved Gøteborgs universitet, har skrevet rapporten «Klarspråksarbete och yrkeslivsskrivande», og gir her en oversikt over relevant klarspråksforskning (2001-) i Sverige. På bakgrunn av forskningsresultatene argumenterer Nord for at det er gode grunner til lære av andre fagfelt i arbeidet med klarspråk. Han foreslår å se nærmere på: 1. leserens forutsetninger, 2. forkunnskaper og kjennskap til teksten og 3. motivasjon og interesse for teksten.
1. Leserens forutsetninger
Vi som skriver tekster må vite litt om leserens forutsetninger. Med tekst menes multimodale og meningsbærende budskap, som også kan være bilder, figurer og andre visuelle elementer. Ulike lesere kan ha ulikt ståsted når det kommer til å lese og forstå en tekst. Det kan dreie seg om spesifikke språkvansker som dysleksi, eller mer generelle lese- og læringsvansker. Her kan det være nyttig å studere hvilke verktøy pedagogikken har for å gi leserne støtte i lesingen. Lesestrategier er en av dem.
Leserne kan forstå tekster ulikt, avhengig av alder, kjønn, geografisk tilknytning, livssyn, i tillegg til sosial og kulturell bakgrunn.
Det er også interessant å trekke på kunnskap fra studier innen persepsjon og resepsjon, der persepsjon handler om hvordan vi oppfatter ytringer og meningsbærende elementer, mens resepsjon handler om hvordan leseren responderer på teksten. Leserne kan forstå tekster ulikt, avhengig av alder, kjønn, geografisk tilknytning, livssyn, i tillegg til sosial og kulturell bakgrunn.
I klarspråksprosjekter er det dermed viktig å ta rede på hvem de mest typiske leserne er, og analysere hvilke forutsetninger de har for å forstå teksten. Brukertesting av tekster vil derfor være en viktig komponent i klarspråksarbeid.
2. Forkunnskaper og kjennskap til teksten
I tekstteori er det vanlig å si at teksten forstås gjennom konteksten. Det vil si at det er nødvendig å kjenne til situasjonen og sammenhengen til teksten, for å kunne forstå hele budskapet i teksten. Dette bringer oss inn på at konvensjonelle trekk i tekst - altså at tekstene skrives etter et vanlig mønster, eller at en nettside har en vanlig struktur - hjelper leserne til å forstå innholdet.
Konvensjoner i tekst finner man best ved å ha tilgang til store mengder data og gjøre omfattende brukertesting og analyse av hvordan leserne oppfatter teksten. Søkeordsanalyser kan være et nyttig verktøy i denne sammenhengen, fordi den avslører hva brukerne søker på og hvilke faguttrykk de selv bruker.
3. Motivasjon og interesse for teksten
Brukernes motivasjon for å lese en tekst er kanskje det viktigste. I motivasjonsteori skiller vi mellom indre og ytre motivasjon, der indre motivasjon viser til en indre motivert læringsatferd som utføres fordi elevene opplever aktiviteten interessant. Ytre motivasjon handler om at en aktivitet gjøres for å oppnå en belønning.
Kompliserte budskap kan gjøres forståelige og tilgjengelige ved å gi støtte til leserne med gode lesestrategier og belønningsmekanismer.
Innen pedagogikk har det vært gjort studier på spillteknologi for å utvikle læringsspill. Forskning på spillteknologi kan være interessant å følge, fordi effekten i spill er å øke motivasjonen ved å tilby belønning etter en viss utført handling. Muligens kan den samme psykologiske effekten brukes i klarspråksarbeid.
Unge lesere forventer mer av digitale tjenester og stiller høyere krav til brukervennlige løsninger, inkludert et forståelig språk, enn dagens voksne. Det antyder en rapport fra et klarspråksprosjekt om digitale tjenester vi har gjort i samarbeid med Ås kommune. Det er derfor nyttig å lytte til de unge og forske på hvordan de ønsker at informasjon skal utformes.
Det er alltid relevant å lytte til brukerne i klarspråksarbeid og gjøre grundige analyser av hva brukerne forstår og eventuelt ikke forstår av ulike budskap. I tillegg tror jeg det vil lønne seg å skaffe seg en oversikt over hvilken motivasjon brukerne har for å forstå spesifikk tekst. Enkle budskap kan virke vanskelige å forstå ved manglende motivasjon hos brukerne. Derimot kan kompliserte budskap gjøres forståelige og tilgjengelige ved å gi støtte til leserne med gode lesestrategier og belønningsmekanismer. Det er verdt å satse på i ditt neste klarspråksprosjekt.
