Skriv enkelt og smart

Lesverdig om språk

Denne boken er godt skrevet. Men den er omstendelig og ordrik, før den kommer til de gode poengene.

Trygve Aas Olsen har mange relevante eksempler på uforståelig byråkrati- og politikerspråk og gode eksempler fra både det offentlige liv og skjønnlitteratur. Denne boken er også godt skrevet, men de konkrete rådene kommer først etter drøye 50 sider – etter mange betraktninger om språklig formidling.

Forfatteren er opptatt av unødvendig bruk av fremmedord og slavisk oppfølging av regler for grammatikk. Ifølge Olsen er grammatikk et hjelpemiddel for god kommunikasjon – ingen tvangstrøye. Om du har satt for mye ulikt i én setning, del den opp i flere deler, selv om det strider mot vanlige regler for grammatikk. Om du har formulert et poeng som du vil at leseren skal huske, sett punktum.

Som så mange andre oppfordrer Olsen oss til å skrive et mer aktivt språk, med aktive verb, hvor det er noen som faktisk gjør noe. En fint råd er å se etter ord som slutter på -ing, -else, og -sjon og formulere dette på en annen måte.

Vi bør også være bevisst på adverb og adjektiver. De kan bli ganske meningsløse, som hvit sne, varm kaffe og stygg banning. Mens gul sne, kald kaffe og lavmælt banning skaper ny betydning.

Olsen oppsummerer retorikkens virkemiddel enkelt og presist: «Finn fakta, si hvem du er og fortell en historie» – bruk både logos, etos og patos. Det er historier som rører folk og får dem til å huske budskapet ditt.

Boka har en fin diskusjon om det å endre folks oppfatninger ved hjelp av tekst. Du må få publikum til å konsentrere seg om budskapet og tenke langsomt – ikke kjapt og overflatisk. Det krever at du fanger deres oppmerksomhet med nye interessante fakta eller en fortelling som berører.

Olsen er flink med språk, men ser verden ut fra et journalistisk ståsted. Når du skriver en kronikk, skriver du, ifølge Olsen, til alle som leser avisa, «ikke til kollegaer på fakultetet ». Ut fra et redaksjonelt synspunkt ønsker man at flest mulig skal lese kronikken, men de fleste erfarne kronikkskribenter har gjerne en nokså begrenset målgruppe de ønsker å påvirke og diskutere med.