I medienes søkelys. Eksponering, stress og mestring

Personlige erfaringer med kriser

Innsikt i hvordan enkeltpersoner opplever negativ medieeksponering, kan brukes i utforming av kriseplaner og oppfølging av kriser.

To psykologer har undersøkt hvordan ledere reagerer på å bli utsatt for en voldsom, negativ medieeksponering. Dette er en interessant bok som bygger på dybdeintervjuer med 43 personer som gjennom sin yrkesrolle har blitt utsatt for medienes kritiske søkelys. Vi blir nærmere kjent med erfaringene til Tom Nordli, Marit Breivik, Terje Søviknes, Manuela Ramin Osmundsen og andre. De fleste er imidlertid anonymisert.

Når en organisasjon blir utsatt for sterk kritikk, må gjerne noen stå frem og ta ansvaret. En krise er derfor ikke bare negativt for organisasjonen, men har også en menneskelig side. Funnene i denne boka kan gjerne brukes som kunnskap for utformingen av en kriseplan. Om organisasjonen velger å komme seg unna en skandale eller krise med å utpeke en syndebukk, eller om det er andre i organisasjonen som utnytter situasjonen, er det desto viktigere å ta vare på personen som blir utsatt for negativ omtale. HR-avdelingen bør inn for å finne egnede metoder for å følge opp. Vi er nemlig ikke tjent med at det sitter igjen et bittert individ som sannsynligvis vil spre negative inntrykk av organisasjonen. Andre ansatte bør også føle seg trygge på at de vil bli tatt vare på om deres arbeid kommer på kant med organisasjonens interesser.

I tillegg er det selvsagt en menneskelig side ved det hele. Boken forteller om barn som blir ringt opp av ivrige journalister som vil vite mer om foreldrene deres. Folk som lokkes til å delta i intervjuer på premisser som etterpå blir brutt. Noen ble truet med negativ omtale om de ikke uttalte seg.

Det som kjennetegnet de som opplevde tyngst belastning, var ofte mangel på hjelp fra og tillit i egen organisasjon. Over halvparten av informantene ga klart uttrykk for at de savnet mer og bedre oppfølging fra arbeidsplassen. De utsatte lederne gir ikke et ensidig positivt bilde av medierådgivernes nytteverdi. De som er mest fornøyd, hadde vært gjennom grundig medietrening og følte seg forberedt når utfordringene dukket opp. For dem ble medierådgiverne gode samtalepartnere som hjalp dem å skille det vesentlige fra det uvesentlige. Men flere ga inntrykk av at medierådgiverne ikke hadde greie på jobben sin og ga dårlige råd. Noen opplevde at medierådgiverne ikke forsto situasjonen og ga råd som gjorde vondt verre.