Hvit PR. Hvorfor det er viktig å lykkes med fleretnisk kommunikasjon.
Uferdig om det flerkulturelle
Med denne boka har forlaget gjort en slett jobb – både med språk og innhold.
Den britiske forskeren Lee Edwards har beskrevet PRbransjen som hovedsakelig bestående av hvite menn fra middelklassen. Disse dominerer bransjen og definerer hva som er den viktige kunnskapen på feltet, noe som igjen begrenser inngangsporten til viktige stillinger. Dette er også med på å begrense bransjens forståelse av virkeligheten og dermed av hvordan budskapene blir formulert. På denne måten tilpasses kommunikasjonen de dominerende gruppene i samfunnet.
Forfatterne av «Hvit PR» har noe av det samme utgangspunktet som Edwards: Homogene PR-, reklame- og kommunikasjonsmiljøer skaper en begrenset form for kommunikasjon. Jeg så derfor frem til en norsk forståelse av noen av de utfordringene Lee Edwards peker på. Men tittelen på boka lyver. Boka handler i veldig liten grad om PR, men mer om reklame og arbeidslivet generelt.
Forfatterne er best når de skriver om mangfold på arbeidsplassen. De skriver at mangfoldige arbeidsplasser har større grad av kreativitet fordi innovative ideer trigges av meningsbrytning mellom folk med ulik bakgrunn. I tillegg vil en bedrift med ansatte med ulike etniske bakgrunner ha bedre kjennskap til målgrupper som ellers kan bli oversett.
Ut fra dette oppfordrer forfatterne reklamefolk til å lage ulike annonsestrategier for ulike etniske grupper, ut fra «forskjellige mentaliteter, deres sosiokulturelle egenskaper, vaner og skikker». Det er fint å utvikle ulike segmenter, men bevisst å skille mellom ulike etniske gruppers egenskaper er vel nettopp grunnlaget for rasisme?
Jeg får ofte følelsen av at dette er en studentoppgave – uten referanser – og det skaper mer irritasjon enn økt leseglede når boka inneholder en del tvilsomme påstander. At de norske forbrukerne er «like mangfoldige som de britiske eller (sic.) de amerikanske», er jeg usikker på. Da skulle jeg gjerne likt å vite hva denne påstanden bygger på. De mange hjelpeløse setningene og ordvalgene trekker også ned inntrykket av boka. Et mer etablert forlag ville nok aldri publisert dette uferdige produktet.