Banner
Teknologi og digital kommunikasjon

Høydepunktene fra vår fagdag om digitalisering

Foredragsholdere presenterte spennende perspektiver om banebrytende teknologier og hva de gjør med oss. Les og reflekter over de nye teknologiene og utviklingene som tar Norge og verden med storm.

Skrevet av

Adam Tzur var frivillig student på fagdagen om digitalisering. Han er masterstudent i samfunnskommunikasjon ved UiA. Dette er hans oppsummering av dagen. 

Hva gjør digitalisering med oss?

Kombinasjoner av nye teknologier gjør at tradisjonelle verdikjeder blir drastisk endret på veldig kort tid, sa Elin Hauge, Head of Emerging Tech Navigators, Cognitive Services, Evry. Hun mener at det er de unge som bestemmer hva digitalisering er.

Embed imageEmbed image
Både Elin Hauge (t.v.) og Hanne Røislien snakket om hva digitalisering gjør med oss.

Hanne Røislien, seniorforsker i Cyberforsvaret, advarte mot å ta det digitale for gitt. Hun understreket at vi ikke tar ansvar for det vi gjør eller for det som kan skje på internett. Hanne Wetland, strategi og tegneri i Netlife Bergen, mener vi mister kreativiteten vår av å sitte foran PCen hele dagen. Hun fortalte om hvordan man kan bruke tegning for å formidle komplekse budskap på en lettfattelig måte.

Teknologi og digital kommunikasjon
Digital sikkerhet: Forventer mer av kommunikatører
Les mer

Kunstig intelligens: mange muligheter, mange fallgruver

Anne-Sofie Risåsen, leder for konsulentdivisjonen i IBM Norge, snakket om kunstig intelligens og hvilke bruksområder som finnes. Hun mener at kunstig intelligens er bedre enn mennesker til:

  • å finne kunnskap.
  • mønstergjenkjenning.
  • å tolke ulike språk.
  • statistiske prognoser.
  • å finne nøytrale løsninger.

Samtidig har den ubegrenset kapasitet, sa hun.

Fagdag-3
24. oktober arrangerte Kommunikasjonsforeningen en fagdag om digitalisering. Adam Tzur, frivillig student, har samlet noen av høydepunktene fra dagen. 

Kunstig moral: kan kunstig intelligens gi oss moralske retningslinjer?

– Kan man trene opp kunstig intelligens til å ta moralske avgjørelser på egenhånd? Spør Einar Duenger Bøhn, professor ved universitetet i Agder og tilknyttet Centre for Artificial Intelligence (CAIR).

Bøhn snakket om at disse systemene verken har emosjonelle registre eller moralske systemer. Han forsker på hvordan man i teorien vil kunne lage moralske kunstig intelligens-spill som kan skape en kunstig moral. Slik vil man muligens kunne produsere en kunstig intelligens som kan gi oss moralske retningslinjer. 

Kan man trene opp kunstig intelligens til å ta moralske avgjørelser på egenhånd?
Einar Duenger Bøhn, CAIR

Risåsen fortalte om lignende situasjoner. I følge henne kan kunstig intelligens brukes til etisk problemløsning. Likevel bringer dette visse etiske dilemmaer. For eksempel hvis den informerer om at en grunderbedrift er i ferd med å gå konkurs, er det da moralsk riktig å kontakte bedriftseieren for å informere om dette og tilby hjelp? Hvilke konsekvenser kan utviklingen få for naturlig konkurranse og det frie marked? 

Kommune-Kari gjør debut i Bergen

Eva Hille, kommunikasjonsdirektør i Bergen kommune, fortalte at Bergen kommune har som mål å få alle borgere over til den digitale hverdagen. Dette skal de gjøre ved hjelp av sin nye snakkerobot Kommune-Kari.

– Vi erfarer at flere innbyggere synes det er vanskelig å ta kontakt med kommunen angående  tekniske spørsmål, sa hun. 

Utviklerne får kontinuerlig tilbakemeldinger fra brukerne slik at de kan løse problemet så fort som mulig. Slik skal Kari bli bedre enn en vanlig søkefunksjon, sa Eva.

Stemmestyring og digitale assistenter: fremtidens touch-erstatning?

Fredrik Marcus, kreativ direktør i Creuna, fortalte at stemmestyring kan være svært nyttig, og at det er det neste store utviklingssteget etter mus og touch.

Illustrasjonsfoto fra fagdagen om digitalisering.
Fredrik Marcus snakket om talestyring, og om hvordan tale kommer til å ta over.

Han tror at fremtiden innebærer skjermløs internettbruk, stemmestyring og styring via kroppslige bevegelser. Likevel er det mye som må forbedres før stemmestyring tar over.

De største teknologiselskapene, Microsoft, Apple, Amazon og Google, selger nå stemmestyrte digitale assistenter. De er ikke så populære i Norge ennå. Kanskje ikke så merkelig ettersom norsktalende digitale assistenter nettopp ble lansert for nordmenn.

Andre utviklinger innenfor kunstig intelligens

Gyldendals John Tørres Tuv fortalte at selskapet har måttet fornye seg på mange måter. En av dem er at de anbefaler bøker basert på algoritmer. Disse viser seg å treffe svært bra. Samtidig tar de i bruk adaptive læreverk som automatisk tilpasser seg elevens lærenivå slik at han eller hun lærer bedre.

Farvel, privatliv og personvern

Flere av foredragsholderne på fagdagen advarte oss mot å ta privatliv og personvern for gitt. Selv om Fredrik Marcus er positiv til stemmestyring advarer han samtidig om at samtaledata kan bli kommersielt, at reklame vil integreres i de digitale assistentene og at markedsførere vil bruke stemmestyring i alt de gjør.

Vi kommer til å se flere Cambridge Analytica-skandaler.
Elin Hauge, Evry

Elin Hauge advarte om at «man manipuleres i ulike retninger til enhver tid». Hun snakket om at privatlivet er under press, og at det nå igangkjøres systemer som social credit scoring i Kina. Der får man en poengsum avhengig av om man er en god eller dårlig borger.

Tre tips fra foredragsholderne på fagdagen:

  • 1. Både Elin Hauge, Evry, og Anne-Berit Herstad, sentralstyremedlem i Kommunikasjonsforeningen, var enige om at man må videreutdanne seg helt til man er pensjonist. Herstad kalte dette læringslivet. Begge fastslo at det ikke lengre holder å bare ta høyere utdanning. Akademia henger bak, og universitetene må tettere på næringslivet.
  • 2. Hanne Røvig Schjold, NAV, hadde stort brukerfokus. Hun mener at vi må tenke over hva brukerne får ut av produktene vi produserer og tjenestene vi leverer. Vi trenger ikke mega-prosjekter. Vi kan dryppe ut nye løsninger fortløpende. Anne Zanussi, Halogen, delte det perspektivet. Det er viktig å skape tjenestedesign som effektiviserer driften, sa hun.
  • 3. Vær bevisst på de nyeste trendene og fallgruvene som medfølger. De fleste foredragsholderne oppfordret oss til å dra nytte av nye teknologier i arbeidet vårt før de er blitt «testet ut». Dette er viktig fordi vi ikke har tid til å vente på at andre skal måke veien for oss. Samtidig byr teknologiene på moralske utfordringer knyttet til privatliv, personvern, kunstig intelligens, datainnsamling og -bruk.

Alle foredragene fra fagdagen blir tilgjengelig for Kommunikasjonsforeningens medlemmer i løpet av neste uke. 

Samfunnsansvar og etikk
Åpenhetsprisen 2018 til Oslo tingrett
Les mer

Teknologi og digital kommunikasjon
- Bør ta ledelsen i digitaliseringsprosesser
Les mer