Kommunikasjon og KI: "Bli et bullshitfilter"
Eirin Larsen mener at kunstig intelligens gir kommunikasjonsrådgivere en kjempemulighet til å utgjøre en forskjell for hele organisasjonen.
Ofte hører vi bekymringer om hvordan KI kommer til å erstatte arbeidsplasser, og hvilke negative konsekvenser den teknologiske revolusjonen kommer til å få.
Som teknologistrateg i Telenor er Eirin Larsen tett på de samfunnsmessige effektene av KI-bølgen. Hun er kritisk til veldig mye rundt sosiale medier og etikken til tek-selskapene, men hun er også opptatt av hvilke muligheter kunstig intelligens skaper for å kommunikasjonsfaget.
I podkasten Kompodden snakker hun om hvordan KI endrer rollen. Stikkordet er kvalitet i kvantitetens tidsalder.
– Kvantitet er gratis, kvalitet er viktigere enn noensinne. Det er en mulighet for kommunikasjonsrådgivere å bli bullshitfilter for hele organisasjonen. Det er lett nå, og særlig for oss som jobber på et fremmedspråk å få et eller annet til å se dritfancy ut, men så er det bare bullshit. Det er så lett å bli fanget av tekst. Det har jo kommunikasjonsrådgivere et bedre utgangspunkt for å ikke bli, fordi vi kan tekst, vi er kritiske til tekst, vi har et mer bevisst forhold til tekst enn de fleste av våre kolleger.
Mens vi flommer over av volum i et rasende tempo, og ting kan oversettes og produseres på et blunk, mener Larsen at noen av kommunikasjonsrådgiverens viktigste oppgaver er å vurdere, filtrere og analysere.
Når hun holder foredrag om temaet, er tittelen gjerne «fra innholdsrådgiver til bullshit-filter».
– Å kritisk vurdere det du sender ut, og også det du får av andre, er jo kommunikasjonsrådgiverens jobb nå
– Det er en enorm fare i alle organisasjoner nå for det vi kaller workslop, eller KI-skvip, sier Larsen.
Hun ser faren ved at hver enkel sitter og føler seg mer effektiv, fordi KI for eksempel kan oversette noe fort, men at det til slutt blir et dårligere produkt som sendes til sjefen, som de må bruke mer tid på å avkode.
– Å kritisk vurdere det du sender ut, og også det du får av andre, er jo kommunikasjonsrådgiverens jobb nå, sier hun.
Larsen understreker at det kan være krevende å si fra, for eksempel hvis sjefen kommer fra en workshop med stjerner i øynene og sier «å, se hva jeg har laget med KI», hvis det som legges frem ikke holder mål.
Men det er akkurat det som trengs.
Må skape psykologisk trygghet
I podcasten kommer Eirin Larsen også inn på det hun kaller ledernes største utfordring nå, å skape tilstrekkelig psykologisk trygghet til at ansatte skal tørre å være kritiske nok til outputen som kommer fra generativ KI. Her ser hun positive tegn.
– VI har jo hatt en KI-undersøkelse der vi ser at skepsis til output fra språkmodeller øker i organisasjonen. Det er kjempeviktig og avgjørende for at vi skal klare å få verdi. Det har masse verdi å bruke språkmodeller, selv om det er vanskelig å måle. Men om du ikke er kritisk til det som kommer ut, har det null verdi. Da sitter du og sender videre ting du ikke har sjekket godt nok, som du egentlig ikke går god for, som du kanskje har promptet for dårlig, eller du får innhold som ikke er bra nok, sier hun.
Før hun kom til Telenor, jobbet Eirin Larsen i NRK, Adresseavisen og som kommunikasjonsrådgiver på statsminsterens kontor. Hun kaller seg «et menneske som går etter samfunnsoppdrag».
Som teknologistrateg er hovedoppgavene hennes å oversette teknologi til menneskespråk, som hun kaller det, samt å organisere ulike prosjekter relatert til KI. Hun er mye brukt i offentlige sammenhenger, for eksempel på Kommunikasjonsdagen og på Arendalsuka. I august var hun med i et panel som diskuterte om sosiale medier er blitt vår tids versjon av røykeloven.
Når det gjelder kunstig intelligens i tiden som ligger foran oss, er Eirin Larsen opptatt av rammene rundt den teknologiske utviklingen. Hun trekker frem behovet for uavhengig forskning og uavhengig journalistikk om teknologi, at de store tek-selskapene blir kikket i kortene. Dessuten handler det om hvilke regler som skal gjelde, om hvordan etiske spørsmål kan bli ivaretatt.
Larsen er dypt bekymret over hva sosiale medier har gjort med samfunnsdebatten.
– Det har formet politikken, underholdning, journalistikken. Det har gjort journalistikken mye mer tabloid, sånn at clickbait er et større problem i dag. Det har jo selvfølgelig journalistene og redaktørene mest ansvar for, men det har vært en dreining mot polarisering i hele samfunnet.