Risikokommunikasjon: Oslo kan bli uten vann
Hvordan forberede en befolkning på noe de ikke tror kan skje? Plutselig vannmangel er ikke noe folk bekymrer seg for. Like fullt er det et scenario med samme sannsynlighet som en pandemi.
Skjer det noe uforutsett med Oslos hovedvannkilde, Maridalsvannet (bildet over), vil størsteparten av byens beboere være uten vann i løpet av få timer. I verste fall blir det evakuering.
– Blir vannet borte i lengre tid, er det ikke mulig å leve i en by. Samfunnet er avhengig av vann. Og uten vann kan du heller ikke bruke doen din, sier Kjetil Bjørnsrud, kommunikasjonssjef i Vann- og avløpsetaten, til kommunikasjon.no.
Etaten har ansvar for sikker vannforsyning og et velfungerende avløpssystem i hovedstaden. På Kommunikasjonsdagene i dag fortalte han om risikokommunikasjonen de jobber med forut for en slik hendelse, sammen med Kathrine Sæverud Hauge, beredskapsrådgiver i Beredskapsetaten i Oslo.
Forbereder med historiefortelling
Oslo kommune formidler vannkrise-scenariet til sine 55 000 ansatte visuelt i form av en historie. En digital fortelling i et interaktivt og visuelt verktøy, som gjennom bilder, kart og faktabokser viser mulige dramatiske utfall. Slik skal de kunne forberede seg før en vannkrise. Og forstå hva andre må gjøre - dette er et samarbeidsprosjekt på tvers av alle etater.
– Vi må ha den samme forståelsen av dette svært komplekse scenariet, hvilke roller vi har, og hvilke konsekvenser det vil få. Deretter må vi få befolkningen til å forstå det samme, slik at de kan være forberedt på det utenkelige, sier kommunikasjonssjefen.
– Det er som i en katastrofefilm; mange skal forlate byen i løpet av kort tid, hva vil skje med tjenesteapparatet til kommunen, og hvordan skal man slukke brann uten vann? sier Bjørnsrud.
Historien vises som en tidslinje, og målgruppen får et raskt overblikk over realistiske hendelser i kjølvannet av vannmangel. Blir vannet borte, påvirker det alle deler av samfunnet. Skolene stenger, arbeidskraften går ned. Brannslukking blir vanskeligere. Uten vann til toaletter og rengjøring blir det skittent og økt smittefare. Helsevesen og næringsliv påvirkes, regjeringen og Stortinget - i bunn og grunn hele nasjonen.
Oppfordrer til vannlagring
Ettersom Oslo kommune for tiden står i en beredskapssituasjon, har de ikke satt i gang alle kommunikasjonsplanene for en eventuell vannkrise. Når arbeidet gjenopptas, vil etatene arbeide videre med kommunikasjonsarbeidet på flere flater, også ut mot publikum. Åtte av ti osloborgere finnes ikke bekymret for at vannet kan bli borte. Tidligere har kommunen derfor brukt sosiale medier og medieomtale for å skape bevissthet om sårbarheten.
Kjernen fremover vil være å bygge historier for å få folk til å tro på at det ikke er usannsynlig at vannet kan bli borte, så hver enkelt kan planlegge for hva man skal gjøre. Løsninger kan være å reise til kjente i andre kommuner eller på hytta. Et beredskapslager inkludert dunker med vann kan kjøpe osloborgere tid.
Tidligere år har Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap kjørt en nasjonal informasjonskampanje der innbyggerne oppfordres til å ha et privat beredskapslager. Etatene ser for seg et koordinert kommunikasjonssamarbeid med DSB ved eventuelle nye kampanjer.
For stor tillit
Oslos sårbarhet når det gjelder vannforsyning henger sammen med at byen kun har én vannkilde. Innen 2028 skal en reservevannforsyning være på plass. Fram til da er sårbarheten fortsatt et faktum. Årsakene til vannmangel kan være flere. Langvarige tørkeperioder, fullstendig anleggssvikt eller brudd på hovedledninger er blant de viktigste. Dette kan foruten sabotasje skyldes algeoppblomstring, teknisk svikt eller ulykker.
Den største kommunikasjonsutfordring etatene står overfor, er at folk ikke tror at det kan bli vannmangel. Hvis ikke folk tror på det, vil de heller ikke forberede seg. Da vet de heller ikke hva de skal gjøre den dagen det skjer. Nå er håpet at pandemien kan gi en drahjelp til kriseforberedelsene.
– Vi gjorde en undersøkelse før pandemien, da var ikke folk bekymret for vannmangel. Det er jo fint at folk har tillit til oss, men samtidig betyr jo det at de heller ikke er forberedt, sier Bjørnsrud.
Scenariene de jobber med har alvorlige utfall for samfunnssikkerheten, samtidig som det er upløyd mark. Bjørnerud ser likevel kommunikasjonsfaglig interessante perspektiver i dette.
– Man får prøvd seg på alle triksene i boka. Selv om det er snakk om en stor krise, tror jeg vi må se det enkle i det. Det handler om å ha en plan. Vi vil ikke folk skal gå rundt og være redde, men vi kaller det et "ikke usannsylig scenario".
Siste saker
Har du lest disse?
Medlem
