Nettverk trumfer patos
Nettverk kan være viktigere enn patos for eksperter som vil vinne folks tillit. Det ser vi ved å studere en av fjorårets mest omtalte debatter.
Øyvind Ihlen. Professor, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo
I følge forskeren Johanna Hartelius (Universitetet i Texas, Austin) er det særlig seks grep som brukes når noen vil etablere seg som eksperter: nettverk, fagkunnskap, pedagogikk, hensyn/deltakelse, relevans og passende respons (se oversikt nederst i artikkelen).
I en nylig publisert artikkel bruker Jens E. Kjeldsen (Universitetet i Bergen) og hans kolleger, deriblant undertegnede, dette rammeverket for å studere et av fjorårets mest omdiskuterte innslag i Debatten på NRK. Debatten var mellom lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg på den ene siden og Helsedirektoratets Bjørn Guldvog og Folkehelseinstituttets Preben Aavitsland på den andre. Også Twitterstormen som fulgte i kjølvannet er analysert.
Dramatisk
Fem dager før debatten fant sted den 17. mars 2020, innførte norske myndigheter de mest inngripende tiltakene i fredstid noensinne. I ryggen hadde Regjeringen Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Begge institusjoner med et vell av eksperter.
Likefullt: Noen mente tiltakene ikke var tilstrekkelige. «Dette er krig. Det er som å si at tyskerne er på vei, men det er ikke så farlig fordi de kommer sikkert ikke til å gjøre så mye skade. (...) Vi har ingen kontroll.» Nyborg sparte ikke på kruttet i sin karakteristikk av koronasituasjonen og myndighetens håndtering. I Debatten slo hun alarm og krevde to ukers full karantene for hele landet.
Retorisk utfordring
Den retoriske utfordringen for Nyborg er ganske selvsagt. Hvorfor skal man stole på henne framfor myndighetene? Programleder Fredrik Solvang spurte, og Nyborg kunne peke på sin bakgrunn som lege, sin doktorgrad i farmakoepidemiologi, sin forskning på virusreplikasjon og sin universitetsgrad i økonomi.
Med utgangspunkt i disse forskjellige perspektivene uttrykte hun altså sterk bekymring for den valgte kursen. I 32 minutter ble dette malt ut. Nyborg etablerte sin sak med fornuftsargumenter (logos), understreket alvoret (patos) og knyttet det til sin egen troverdighet (etos).
Det blir opp til oss som publikum hvem vi stoler på. Hvem er «egentlig» ekspert?
Myndighetenes svar
Mens de kritiske spørsmålene var mer eller mindre fraværende i første del av programmet, fikk de et oppsving i andre del. Med Nyborg til stede i studio ble Guldvog og Aavitsland invitert inn via videolink. «Dere sier dere har testet om lag 20 000, Guldvog. Det skjønner alle er veldig, veldig lite når estimatet er at 2,2 millioner nordmenn skal få denne smitten?» spurte Solvang.
Potensielt kunne en sett for seg at Guldvog og Aavitsland gikk til frontalangrep på sin kritiker og hennes CV. Isteden valgte de en åpen og avdempet tone. Det ble også gitt innrømmelser: «Alle de forutsetningene vi har lagt inn i beregningene, kan diskuteres» og «Vi har ikke full oversikt over hvor mange som er smittet».
Det blir opp til oss som publikum hvem vi stoler på. Hvem er «egentlig» ekspert? Med brillene fra teorien over blir det sentrale forskjellene i relevans og gjenkjennelse (dempet tone versus patosbruk), samt ulikhetene i nettverk. Kritikeren framstår som alene mot to representanter som kan trekke på et nettverk av folkevalgte og eksperter nasjonalt og internasjonalt.
Eksperter som vil styrke sin troverdighet og tillit, bør velge en åpen og inviterende retorikk.
Twitter-dommen
Samme kveld og de to påfølgende dagene ble det sendt nesten 2000 Twittermeldinger tilknyttet debatten. Twittersfæren reverserte til en viss grad dynamikken fra tv-sendingen. Nyborg fikk noe støtte, blant annet for sitt engasjement. Noen kritikere stilte imidlertid spørsmål ved for eksempel hennes vitenskapelige produksjon. Men først og fremst ble kritikken rettet mot NRK for programformatet og manglende balanse.
Den mest delte meldingen ba helsemyndighetene forklare steg for steg hvorfor Nyborg tok feil. Den nest mest delte stammet imidlertid fra Aavitsland, som mente sentrale påstander ble hengende i lufta. Langt de fleste av de øvrige delte meldingene gikk i samme retning. I sum konkluderer Kjeldsen og co derfor at Twittersfæren var mest på lag med myndighetene.
Publikum gjør jobben
Av dette eksempelet kan vi lære at eksperter som vil styrke sin troverdighet og tillit, bør velge en åpen og inviterende retorikk. De kan bruke enkelt språk og knytte temaet an til en hverdagslig sammenheng. Og ikke minst: De bør bygge allianser og nettverk. I flere sammenhenger, slik som dette, ser en også at brukere av sosiale medier av og til gjør jobben for myndighetene. Brukerne tar myndighetene i forsvar. Slik kan altså nettverk trumfe patos.
SEKS GREP FOR Å ETABLERE SEG SOM EKSPERT
- Nettverk
Eksperten understreker at hun ikke er alene om sin kunnskap.
- Fagkunnskap
Eksperten får fram hvordan hun har fått sin kunnskap.
- Pedagogikk
Eksperten forklarer godt.
- Deltakelse
Eksperten involverer publikum (eller motsatt).
- Passende respons
Eksperten viser hvordan akkurat hennes kunnskap trengs i situasjonen.
- Relevans
Eksperten skaper gjenkjennelse.
Kilde: Johanna Hartelius, Universitetet i Texas.
Kilder:
Hartelius, J. E. (2011). The rhetoric of expertise. Lanham, MA: Lexington.
Kjeldsen, J. E., Ihlen, Ø., Just, S. N., & Larsson, A. A. O. (2021). Expert ethos and the strength of networks: negotiations of credibility in mediated debate on COVID19.Health Promotion International.
