Nettverk trumfer patos

Skrevet av:

Øyvind Ihlen. Professor, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo

I følge forskeren Johanna Hartelius (Universitetet i Texas, Austin) er det særlig seks grep som brukes når noen vil etablere seg som eksperter: nettverk, fagkunn­skap, pedagogikk, hensyn/del­takelse, relevans og passende respons (se oversikt nederst i artikkelen).

I en nylig publisert artikkel bruker Jens E. Kjeldsen (Uni­versitetet i Bergen) og hans kolleger, deriblant undertegnede, dette rammeverket for å studere et av fjorårets mest omdiskuterte innslag i Debatten på NRK. Debatten var mellom lege og forsker Gun­hild Alvik Nyborg på den ene siden og Helsedirektoratets Bjørn Guldvog og Folkehel­seinstituttets Preben Aavits­land på den andre. Også Twitter­stormen som fulgte i kjølvannet er analysert.

Språk og retorikk

Myndighetenes krisekommunikasjon sett med en retorikers blikk

Les mer

Dramatisk

Fem dager før debatten fant sted den 17. mars 2020, innførte norske myn­digheter de mest inngripende tiltakene i fredstid noensinne. I ryggen hadde Regjeringen Helsedirektoratet og Folke­helseinstituttet. Begge insti­tusjoner med et vell av eksper­ter.

Likefullt: Noen mente til­takene ikke var tilstrekkelige. «Dette er krig. Det er som å si at tyskerne er på vei, men det er ikke så farlig fordi de kommer sikkert ikke til å gjøre så mye skade. (...) Vi har ingen kon­troll.» Nyborg sparte ikke på kruttet i sin karakteristikk av koronasituasjonen og myn­dighetens håndtering. I Debat­ten slo hun alarm og krevde to ukers full karantene for hele landet.

Retorisk utfordring

Den reto­riske utfordringen for Nyborg er ganske selvsagt. Hvor­for skal man stole på henne framfor myndighetene? Programleder Fredrik Sol­vang spurte, og Nyborg kunne peke på sin bakgrunn som lege, sin doktorgrad i farmakoepi­demiologi, sin forskning på virusreplikasjon og sin uni­versitetsgrad i økonomi.

Med utgangspunkt i disse forskjelli­ge perspektivene uttrykte hun altså sterk bekymring for den valgte kursen. I 32 minutter ble dette malt ut. Nyborg etablerte sin sak med fornuftsargumen­ter (logos), understreket alvo­ret (patos) og knyttet det til sin egen troverdighet (etos).

Myndighetenes svar

Mens de kritiske spørsmålene var mer eller mindre fraværende i første del av programmet, fikk de et oppsving i andre del. Med Nyborg til stede i studio ble Guldvog og Aavitsland invitert inn via videolink. «Dere sier dere har testet om lag 20 000, Guldvog. Det skjønner alle er veldig, veldig lite når estimatet er at 2,2 millioner nordmenn skal få denne smitten?» spurte Sol­vang.

Potensielt kunne en sett for seg at Guldvog og Aavitsland gikk til frontalangrep på sin kritiker og hennes CV. Isteden valgte de en åpen og avdempet tone. Det ble også gitt innrøm­melser: «Alle de forutsetnin­gene vi har lagt inn i bereg­ningene, kan diskuteres» og «Vi har ikke full oversikt over hvor mange som er smittet».

Det blir opp til oss som publikum hvem vi stoler på. Hvem er «egentlig» ekspert? Med brillene fra teorien over blir det sentrale for­skjellene i relevans og gjen­kjennelse (dempet tone versus patosbruk), samt ulikhetene i nettverk. Kritikeren fram­står som alene mot to repre­sentanter som kan trekke på et nettverk av folkevalgte og eksperter nasjonalt og inter­nasjonalt.

Twitter-dommen

Samme kveld og de to påfølgende dagene ble det sendt nesten 2000 Twitter­meldinger til­knyttet debatten. Twitter­sfæ­ren reverserte til en viss grad dynamikken fra tv­-sendingen. Nyborg fikk noe støtte, blant annet for sitt engasjement. Noen kritikere stilte imidler­tid spørsmål ved for eksem­pel hennes vitenskapelige pro­duksjon. Men først og fremst ble kritikken rettet mot NRK for programformatet og man­glende balanse.

Den mest delte meldin­gen ba helsemyndighetene forklare steg for steg hvorfor Nyborg tok feil. Den nest mest delte stammet imidlertid fra Aavitsland, som mente sen­trale påstander ble hengende i lufta. Langt de fleste av de øvrige delte meldingene gikk i samme retning. I sum kon­kluderer Kjeldsen og co derfor at Twitter­sfæren var mest på lag med myndighetene.

Publikum gjør jobben

Av dette eksempelet kan vi lære at eksperter som vil styrke sin troverdighet og tillit, bør velge en åpen og inviterende retorikk. De kan bruke enkelt språk og knytte temaet an til en hverdagslig sammenheng. Og ikke minst: De bør bygge allianser og nettverk. I flere sammenhenger, slik som dette, ser en også at brukere av sosiale medier av og til gjør jobben for myndighetene. Brukerne tar myndighetene i forsvar. Slik kan altså nettverk trumfe patos.

Kilder:

Hartelius, J. E. (2011). The rhetoric of expertise. Lanham, MA: Lexington.

Kjeldsen, J. E., Ihlen, Ø., Just, S. N., & Larsson, A. A. O. (2021). Expert ethos and the strength of networks: negotiations of credibility in mediated debate on COVID­19.Health Promotion Inter­national.

Offentlig kommunikasjon

Ny forskning: Vaksinere, problematisere, kommunisere

Les mer