Banner
Språk og retorikk

Myndighetenes krisekommunikasjon sett med en retorikers blikk

Vi har fått Magnus Hoem Iversen til å gi karakterboka på Solberg, Høie, Raja og Nakstad.

Fakta
Factbox image

Magnus Hoem Iversen, postdoktor i strategisk kommunikasjon ved Universitetet i Bergen. Gjestet tredje episode av Kommunikasjonspodden.

- Det er gode tider for kommunikasjonsforskning, om ikke annet, sier Magnus Hoem Iversen, postdoktor i strategisk kommunikasjon ved Universitetet i Bergen.

Han gjestet tredje episode av Kommunikasjonspodden, sammen med statssekretær Rune Alstadsæter og Umar Ashraf, forfatteren av boken «Hvit PR».

Vi ba ham kommentere sentrale myndighetspersoners kommunikasjon, og alle har ikke lyktes like godt, mener han.

Elevrådsleder Solberg og Nakstads suksessoppskrift

Iversen gir "elevrådsleder Solberg" retorikk-skryt når karakterbøkene skal deles ut.

- Hun kom litt sent på banen med en ordentlig tale. Men når den først kom, så var den god, mener Iversen.

Godt skrevne taler i dramatiske situasjoner har en helt egen verdi. Man forteller folk hva de skal gjøre og hva de skal føle, og det er det et behov for, rett og slett.
Magnus Hoem Iversen

Talen han referer til er fra 18. mars, da Solberg blant annet sa "Dette er ikke tiden for «jeg», dette er tiden for «vi»" - setningen Iversen mener vi virkelig kommer til å huske fra statsministeren i denne perioden. Og selv om retorikeren gjerne skulle sett flere taler, mener han akkurat denne talen viser hvorfor taler er et så viktig virkemiddel i store kriser.

- Jeg syns at med den teksten og den talen så viser hun hvor verdifullt det egentlig er med godt skrevne taler i dramatiske situasjoner. Det har en helt egen verdi. Man forteller folk hva de skal gjøre og hva de skal føle, og det er det et behov for, rett og slett.

Men selv om Erna får skryt, er det særlig Espen Nakstad, assisterende direktør i Helsedirektoratet, som har blitt trukket frem som en folk har tiltro til.

- Det er jo litt spesielt at en helsebyråkrat scorer bedre enn statsministeren på popularitetstester. Nakstad er liksom svigermors drømmebyråkrat. Han er en smart fyr, som ikke får deg til å føle deg dum. Og de er sjeldne.

Foto fra pressekonferansen 24. mars 2020. Den handlet om videre tiltak i håndteringen av korona-pandemien.
Både Espen Nakstad, Erna Solberg og Bent Høie får skryt for kommunikasjonen under koronapandemien. (Foto: Jan Richard Kjelstrup, ASD)

 

Iversen trekker frem tre kriterier fra klassisk retorikk som skal til for å skape tillit:

  • Kompetanse – er han flink?
  • Karakter – er han en bra fyr?
  • Velvilje – vil han oss godt?

Nakstad scorer godt på alle disse tre, i følge Iversen, som mener særlig det at Nakstad innrømmer usikkerhet, er viktig.

- Det er litt nytt, og folk responderer bra. Det er jo en veldig herlig kontrast til en mediehverdag med skråsikre politikere, skråsikre kommentatorer, skråsikre retorikkeksperter, at noen kommer og innrømmer usikkerhet og at dette er vanskelig. Det er jo bare menneskelig. 

Samme språk - ikke like vellykket for Raja

Alstadsæter forteller i podkasten at også Høie og Raja har tatt utgangspunkt i samme begreper og budskap, men Iversen mener det er forskjell på graden av suksess.

Språk og retorikk
Lær av Ernas nærmeste
Les mer

 - Bent Høie har skikkelig trådt frem. Han har jo tidligere vært en litt nøktern og rolig taler, for å si det mildt. Men han har ordentlig tatt sats et par ganger her, og holdt skikkelige taler med metaforer, følelser, innlevelse og det hele.

Iversen trekker frem to ting han husker særlig godt fra Høies opptredener.

- Det ene er fjelltur-metaforen hans. Nemlig at vi er kommet til en topp, og vi må ikke glemme at vi skal hjem igjen. Det andre jeg husker godt, er talen han holdt til ungdommen. Eller rettere sagt, han holdt den vel til ungdommens foreldre – for jeg tror ikke ungdommen ser på pressekonferanser med Bent Høie. 

Der Høie har trådt frem, har Rajas kommunikasjon slått begge veier, mener retorikeren.

Noen synes at det er fantastisk at han brenner så for sakene sine, mens andre synes at dette blir altfor mye.
Magnus Hoem Iversen

- Hans fremste kjennetegn er en helt enorm entusiasme, som kan være kjempesmittsom, men det er polariserende. Noen synes at det er fantastisk at han brenner så for sakene sine, mens andre synes at dette blir altfor mye.

Rajas fremtoning er personlig, og han deler ofte historier fra oppveksten eller minner fra kulturopplevelser. Iversen trekker frem manglende forankring, blant annet fra sportsmiljøene, som en av grunnene til at Raja har havnet litt bakpå i denne perioden.

Den vanskelige veien videre

Myndighetene gått fra å stenge ned, til å skulle åpne opp igjen. Det er en svært krevende kommunikasjonsoppgave, sier Iversen.

- Det er rett og slett kjempevanskelig. Det er litt som å arrangere barnebursdag. Du har akkurat ropt at det er pølser på kjøkkenet, og så har du lyst til å si en ting til, og det er at alle må ta det med ro og stille seg i kø. Men det er altfor sent. Med en gang du sier at det er pølser på kjøkkenet, så er det unger overalt og kjøkkenet er allerede fullt av ketchup og sprøløk og gudene vet hva.

I Kommunikasjonspodden kan du høre hele den retoriske vurderingen av Solberg, Høie, Raja og Nakstad. I tillegg gir statssekretær Rune Alstadsæter et innblikk i kommunikasjonsarbeidet på Statsministerens kontor. Du kan også høre Umar Ashraf, forfatteren av boken «Hvit PR» snakke om hvordan du bør kommunisere for å nå frem til alle.


Siste saker

Har du lest disse?