Venstrevridde, høyt utdannede og med behov for kompetanseheving

Da er det herved stadfestet. Kommunikasjonsfolk stemmer mer mot venstre enn resten av befolkningen. Det kommer frem i den endelig rapporten for Kommunikasjonsundersøkelsen 2021(PDF), som ble lansert med en paneldebatt mandag 29. november.

I følge den er kommunikasjonsfolk klart overrepresentert blant høyutdanningspartier som Venstre, SV og MDG, mens de er vesentlig underrepresentert blant lavutdanningspartier som Senterpartiet og Frp. Disse tallene sammenfaller med funnene fra tidligere undersøkelser blant journalister (Medier, Norsk politikk | Nye tall: To av tre journalister stemmer på venstresiden (nettavisen.no)), bortsett fra at noen flere kommunikasjonsfolk stemmer Høyre og Venstre, mens flere journalister stemmer Senterpartiet.

Se opptak fra seminaret på videoen nederst i artikkelen.

Høyt utdannede

- Slike like partipreferanser og høyt utdanningsnivå, der over 80% av de spurte har masterutdanning, gjør sjansen for at kommunikatørene bommer større, siden de er en ensartet gruppe, sier Ketil Raknes, høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania, institutt for kommunikasjon. Han har jobbet med undersøkelsen og deltok i paneldiskusjonen mandag sammen med Astrid Bugge Mjærum, kommunikasjonsdirektør i Skatteetaten og Svein Inge Leirgulen, kommunikasjonsdirektør i Tekna og sentralstyreleder i Kommunikasjonsforeningen.

- Alle har ulike behov. Forstår du dette kan du kommunisere riktig. At vi som gruppe er høyt utdannet tror jeg bare er bra, for høy kunnskap gir god kvalitet på arbeidet vårt, sier Leirgulen.

Raknes påpeker at det at norske journalister stemmer som de gjør, sannsynligvis ikke har noe å si for deres yrkesutøvelse, og at det nok er slik for kommunikatører også.

- Men hvordan du ser på ting, hva du synes er viktig og hvilke ord du bruker, setter nok sitt preg, mener Raknes.

Hemsko å ikke være mangfoldige nok

- Det som kan være en hemsko er hvis vi ikke er mangfoldige nok, at vi er litt for like. Det har ikke noe å si for den metodiske måten vi angriper problemene, men det kan ha noe å si for forståelsen vår. At vi er høyt utdannet, og ikke stemmer det samme som andre, betyr at vi bør ha det som et oppmerksomhetspunkt, sier Astrid Bugge Mjærum. Hun trekker også frem behovet for forståelse av brukerne.

- Vi må vurdere godt de beslutningene vi tar og hvordan de vil treffe. For eksempel i diskusjoner i sosiale medier, sier Mjærum.

Skal beherske mye

I kommunikasjonsundersøkelsen kom det også tydelig frem hva slags kompetanse som respondentene anser som viktigst:

Strategisk kommunikasjon, medierådgiving, krise og beredskap, digitale medier, innholdsproduksjon, rådgivning og klarspråk. Mens det i fremtiden er forståelse for sosiale medier og ny teknologi som blir det viktigste, samt at flere kommunikasjonsfolk trenger videreutdanning.

- De skal beherske svært mye. Kommunikasjonsfolk forventes å beherske mange elementer som vi ellers i forskningen deler inn i ulike spesialiseringsområder. Og behovet for etter- og videreutdanning vil være veldig stort, for kommunikasjonsfolk befinner seg gjerne midt i de større endringsprosessene, både med det grønne skiftet, og ny teknologi. Kommunikasjonsfolk opplever at de må tilpasse seg dette ved å tilegne seg ny kunnskap, kommenterer Ketil Raknes.
 

Fra komplisert til kompleks verden

Dette gir utfordringer for kommunikasjonsdirektører når de skal sette sammen fremtidens kommunikasjonsavdelinger.  

- Alle disiplinene vil det være mer behov for, så jeg tror vi kommer til å ha behov for både spesialister og generalister fremover, mener Astrid Mjærum. Verden går fra komplisert til kompleks.

- I det kompliserte må vi ha spesialistene, mens i det komplekse må vi ha de rådgiverne som har overblikket over totalen og som kan ta det videre, sier Mjærum.

Tolke målgrupper

Kommunikasjonsundersøkelsen skal bli årlig, og styreleder i Kommunikasjonsforeningen Svein Inge Leirgulen har avdekket noe han ser behov for i neste runde:

- Det er en ting som mangler i det som kommer frem i undersøkelsen, og det er forståelsen av innsikt. Det å kunne tolke målgrupper og se hva de har behov for før vi går i gang med å lage innhold som skal skape engasjement. Og da må man forstå tall og data.  Det blir essensielt fremover, mener Leirgulen.