Banner
Strategisk kommunikasjon

Kommunikasjonstoppene om 2021

Vi spurte fire kommunikasjonstopper om året som gikk og hva de tror vil prege arbeidsdagen for kommunikasjonsfolk i 2021. Her er svarene.

Da epidemi ble til pandemi, ble kontor til hjemmekontor. Vi skiftet fra dressbukser til pysjbukser, og møteplassen ble flyttet fra kaffemaskinen til Teams. Hva er det viktigste kommunikajonstoppene tar med seg fra 2020, og hva vil sette sitt preg på kommunikasjonsarbeidet i 2021?

Kjell Kvarekvål, direktør markedskommunikasjon i JM Norge, påpeker at koronasituasjonen har utløst noe helt spesielt for norske kommunikasjonsfolk.

– Den enorme endringskraften som ligger i felles situasjonsforståelse i bedrifter og samfunnet, er en av de viktigste lærdommene fra året som har gått. Økt bevissthet om behovet for det mellommenneskelige har vært en hyggelig øyeåpner og er noe vi bør ta med oss videre.

Alle ble kastet ut på dypt vann fra hjemmekontoret – og alle lærte å svømme.
Kristin Vetleseter, kommunikasjonsdirektør, Fremtind

Embed imageEmbed image
Kristin Vetleseter i Fremtind forbereder en mer fleksibel arbeidsdag. Kjell Kvarekvål i JM trekker frem økt bevissthet om behovet for det mellommenneskelige. (Foto av Kvarekål: Charlotte Sverdrup.)

Tre ting som vil prege 2021

Vi spurte kommunikasjonstoppene hva som kommer til å prege arbeidshverdagen deres i 2021.

1. Det digitale er den nye normalen

–  I 2020 lærte vi en god del, blant annet om hvordan vi skal håndtere kommunikasjon og ledelse i en nesten utelukkende digital verden. Vi er i full gang med å definere «den nye normalen»; en mye mer fleksibel arbeidshverdag, sier Kristin Vetleseter, kommunikasjonsdirektør i Fremtind, og utdyper:

– Vi kommer til å jobbe mer hjemmefra, også etter korona. Det betyr at vi må etablere andre rutiner og metoder for å bygge kultur, medarbeiderengasjement og oppfølging, slik at alle støtter opp under forretningsstrategien.

–  Jeg har blant annet lært at det går helt fint å krasjinnføre nye samhandlingsverktøy til tusen medarbeidere. Planen var å bruke et halvt år på opplæring og adapsjon etter alle kunstens regler. I stedet ble alle kastet ut på dypt vann fra hjemmekontoret – og alle lærte å svømme, i flere disipliner, med kjappe innføringskurs. Må man, så klarer man, sier hun.

– Den nye normalen vil bli en hittil ukjent hybrid av situasjonen før og under korona; både jobbmessig og privat, påpeker Kvarekvål, som ser at kommunikasjonsfolk kan bidra til at virksomheter håndterer dette på en god måte.

Morgan Lillegård, kommunikasjonsdirektør i Nofima, forteller hvordan han og resten av det norske matforskningsinstituttet tilpasser seg den digitale arbeidshverdagen.

– Det forventes mer av meg innenfor digital kommunikasjon. Vi bygger derfor video- og podkaststudio, mer trening av ledelsen foran kamera, og jobb for å få våre folk inn på de riktige digitale arenaene, forklarer han.

Embed imageEmbed image
Siv Anniken Røv ved NTNU fremhever internkommunikasjonen. Morgan Lillegård i Nofima forteller om satsing på video og podkast. (Foto, Røv: Carl-Erik Eriksson)

2. Internkommunikasjon til nye høyder

– Sett med interne øyne blir det viktig å ta en skikkelig oppsummering av 2020. Hva har vi lært? Hva skal vi ta med oss i det videre arbeidet? Hvordan endrer vi vår måte å jobbe på i nær fremtid, spør Morgan Lillegård.

– Internkommunikasjon fikk en ny betydning da pandemien slo inn over oss. Nye krav har vært å få ut viktig informasjon så raskt som nødvendig i en organisasjon som ikke har gode systemer for dette, forteller Siv Anniken Røv, kommunikasjonssjef ved NTNU.

Røv fastslår at ingen kommunikasjonsdirektører kan neglisjere internkommunikasjon i tiden fremover.

Internkommunikasjon fikk en ny betydning da pandemien slo inn over oss.
Siv Anniken Røv, kommunikasjonssjef, NTNU

3. Bedre krisekommunikasjon og beredskap

Krisekommunikasjon vil fortsatt være viktig i 2021. Etterspørselen etter kommunikasjonskompetanse vil øke i alle virksomhetsområder, påpeker Siv Anniken Røv ved NTNU. Hun forteller om en krevende start på pandemien ved universitetet, som har nærmere 8000 ansatte og 40 000 studenter. 

– Vi hadde ikke gode nok systemer for å nå verken studenter eller ansatte raskt nok med viktig informasjon. På kommunikasjonsavdelingen snudde vi oss raskt og satte ned en stor beredskapsgruppe som jobbet med sentral internkommunikasjon på ulike nivå til organisasjonen. Vi flyttet ressurser fra avdelingen til utdanningsområdet, samtidig som vi fortsatte å drifte avdelingen omtrent som normalt.

Kristin Vetleseter i Fremtind trekker frem behovet for bedre koordinering internt når informasjonsbehovet er så stort som under koronapandemien.

– Det ekstraordinære informasjonsbehovet har skapt et sterkt behov for koordinering mellom ledelse, fagmiljøer og kommunikasjonsmiljøet i alle kanaler og mot alle målgrupper. Her har vi bygget videre på eksisterende rutiner og også gått opp nye veier for samarbeid på tvers. Dette har gitt oss en solid dytt mot enda mer agile arbeidsmetoder, som vi vil ta med oss inn i mer normale tider, forteller hun.

Samfunnsansvar og etikk
Åpenhetsprisen 2020 til Folkehelseinstituttet
Les mer

Enkelte trekker i tillegg frem at stortingsvalg og valgkamp vil sette sitt preg på 2021:

– 2021 er valgår og derfor vil det prege mye av hverdagen for de av oss som også har ansvaret for samfunnskontakt, påpeker Morgan Lillegård.


Kommunikasjonstoppene er en del av Kommunikasjonsforeningens nettverk for kommunikasjonsdirektører.

Siste saker

Har du lest disse sakene?