Skip header
Etikk og samfunnsansvar

Lobbyismens nye latin

En vanlig grunnregel i lobbyisme har vært «Att verka, men inte syns». Mediene har vært kalt tapernes arena. Det ser ut til å være i endring.

Tekst: ØYVIND IHLEN
Publisert: 12. januar 2018

Den mektige svenske Wallenberg-familien har holdt seg med mottoet «Esse, no videre» («Att verka, men inte syns»). Det har lenge også vært god latin for lobbyister at det er mer effektivt å påvirke politikere utenom medienes søkelys.

«Stille politikk»

Næringslivsaktører spesielt har hatt en preferanse for sfæren som har vært beskrevet som «quiet politics». Her er det ikke de moralske og politiske verdiene som står i sentrum, snarere er det teknisk eller juridisk informasjon som omsettes. Aktører kan utøve stor innflytelse når mediene ikke betrakter prosessen eller området som godt stoff. Det å holde en sak utenfor medienes spalter har derfor vært regnet som strategisk riktig, noe forskning i så vel Europa og USA som Japan har demonstrert. Når mediene gjør sitt inntog, introduseres en annen type dynamikk i sakene. Frontene tilspisses, politikerne får markeringsbehov og bruker utestemme. Det kan være risikabelt for interessegrupperinger å rope for høyt i mediene også dersom de da legger seg ut med politikere som de vil måtte samarbeide med framover.

I forskningen om lobbyvirksomhet har en derfor tradisjonelt sett på såkalt «outside lobbying» som kanalen som ressurssvake aktører tyr til. Når en ikke har de rette politiske kontaktene, er det å få mediedekning eller stille seg opp utenfor Stortinget viktigere. Er dette i endring? I Sverige noterer man seg iallfall at Wallenberg-familien nå stiller med representanter på Almedalsveckan, den svenske forløperen til Arendalsuka.

Lissepasninger til politikerne

I 2017 publiserte dessuten to forskere ved universitetet i Aarhus, Leila Trapp og Bo Laursen, en studie som viste at mange lobbyister supplerer sine direkte lobbyframstøt med mediedekning. Mediedekning brukes, ikke bare til å sette dagsorden, men også til å bygge relasjoner.

52 danske interessegrupperinger ble undersøkt. Forskerne var overrasket over hvordan respondentene la vekt på de positive mulighetene ved mediedekning. De fant at organisasjonene forøkte å skape medieinnhold som ga positiv eksponering for politikere og som dermed ga organisasjonene «goodwill». Videre, dersom en politiker kom til å ta æren for et forslag som organisasjonen opprinnelig hadde, regnet de dette som mindre viktig.

Å fremme sin sak i mediene kan føre til at en oppnår innflytelse og innfrir organisasjonens mål.
Øyvind Ihlen

Dette bekreftes i bunn og grunn også av en studie tre nederlandske forskere publiserte i fjor. Å fremme sin sak i mediene kan føre til at en oppnår innflytelse og innfrir organisasjonens mål. Denne trioen konkluderte derfor med at det kan være mindre forskjeller mellom næringslivsinteresser og NGO-er enn tidligere antatt. Med andre ord virker det som om man både kan virke og synes. Fra et demokratiperspektiv er da også dette å fortrekke. Dersom en kan få de ulike interessene og konfliktene ut i åpent lende, kan en vurdere påstandene som fremmes, og om disse er i offentlighetens interesse eller ikke.

Kilder: 

Hanegraaff, M., Beyers, J. A. N., & De Bruycker, I. (2016). Balancing inside and outside lobbying: The political strategies of lobbyists at global diplomatic conferences. European Journal of Political Research, 55(3), 568-588. doi:10.1111/1475-6765.12145

Trapp, N. L., & Laursen, B. (2017). Inside out: interest groups’ ‘outside’ media work as a means to manage ‘inside’ lobbying efforts and relationships with politicians. Interest Groups & Advocacy, 6(2), 143-160. doi:10.1057/s41309-017-0016-


Relaterte temaer

Siste saker

Har du lest disse sakene?

Les Mer on Hva skjer hvis alle slutter å Google?
Kunstig intelligens
For medlemmer
Illustrasjonsfoto Google.
Hva skjer hvis alle slutter å Google? –>

Det er snart 20 år siden «å google» ble et offisielt verb i Oxford English Dictionary. Men de siste årene har Google likevel møtt stor konkurranse. Ikke fra søkemotorer, men fra språkmodeller som ChatGPT, Claude, Gemini og DeepSeek. Hva blir konsekvensen?

Les Mer on Grenseløs omdømmebygging
Tillit og omdømme
For medlemmer
Toll TV2
Grenseløs omdømmebygging –>

TV-serien TOLL er en stor kommunikasjonssuksess. Det til tross for at de fleste i ledelsen i Tolletaten var skeptisk da kommunikasjonsdirektør Kim Gulbrandsen la frem ideen til prosjektet.

Les Mer on På innsiden av Oljefondet
Tillit og omdømme
På innsiden av Oljefondet –>

Hvordan kan offentlig sektor bygge tillit og åpenhet gjennom kommunikasjon? Marthe Skaar, kommunikasjonsdirektør i Oljefondet, deler sine erfaringer med å gjøre verdens største folketrygdfond mer transparent.