Lobbyismens nye latin

Den mektige svenske Wallenberg-familien har holdt seg med mottoet «Esse, no videre» («Att verka, men inte syns»). Det har lenge også vært god latin for lobbyister at det er mer effektivt å påvirke politikere utenom medienes søkelys.

Fakta

Øyvind Ihlen

Professor, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitet i Oslo.

«Stille politikk»

Næringslivsaktører spesielt har hatt en preferanse for sfæren som har vært beskrevet som «quiet politics». Her er det ikke de moralske og politiske verdiene som står i sentrum, snarere er det teknisk eller juridisk informasjon som omsettes. Aktører kan utøve stor innflytelse når mediene ikke betrakter prosessen eller området som godt stoff. Det å holde en sak utenfor medienes spalter har derfor vært regnet som strategisk riktig, noe forskning i så vel Europa og USA som Japan har demonstrert. Når mediene gjør sitt inntog, introduseres en annen type dynamikk i sakene. Frontene tilspisses, politikerne får markeringsbehov og bruker utestemme. Det kan være risikabelt for interessegrupperinger å rope for høyt i mediene også dersom de da legger seg ut med politikere som de vil måtte samarbeide med framover.

I forskningen om lobbyvirksomhet har en derfor tradisjonelt sett på såkalt «outside lobbying» som kanalen som ressurssvake aktører tyr til. Når en ikke har de rette politiske kontaktene, er det å få mediedekning eller stille seg opp utenfor Stortinget viktigere. Er dette i endring? I Sverige noterer man seg iallfall at Wallenberg-familien nå stiller med representanter på Almedalsveckan, den svenske forløperen til Arendalsuka.

Lissepasninger til politikerne

I 2017 publiserte dessuten to forskere ved universitetet i Aarhus, Leila Trapp og Bo Laursen, en studie som viste at mange lobbyister supplerer sine direkte lobbyframstøt med mediedekning. Mediedekning brukes, ikke bare til å sette dagsorden, men også til å bygge relasjoner.

52 danske interessegrupperinger ble undersøkt. Forskerne var overrasket over hvordan respondentene la vekt på de positive mulighetene ved mediedekning. De fant at organisasjonene forøkte å skape medieinnhold som ga positiv eksponering for politikere og som dermed ga organisasjonene «goodwill». Videre, dersom en politiker kom til å ta æren for et forslag som organisasjonen opprinnelig hadde, regnet de dette som mindre viktig.

Dette bekreftes i bunn og grunn også av en studie tre nederlandske forskere publiserte i fjor. Å fremme sin sak i mediene kan føre til at en oppnår innflytelse og innfrir organisasjonens mål. Denne trioen konkluderte derfor med at det kan være mindre forskjeller mellom næringslivsinteresser og NGO-er enn tidligere antatt. Med andre ord virker det som om man både kan virke og synes. Fra et demokratiperspektiv er da også dette å fortrekke. Dersom en kan få de ulike interessene og konfliktene ut i åpent lende, kan en vurdere påstandene som fremmes, og om disse er i offentlighetens interesse eller ikke.

Kilder: 

Hanegraaff, M., Beyers, J. A. N., & De Bruycker, I. (2016). Balancing inside and outside lobbying: The political strategies of lobbyists at global diplomatic conferences. European Journal of Political Research, 55(3), 568-588. doi:10.1111/1475-6765.12145

Trapp, N. L., & Laursen, B. (2017). Inside out: interest groups’ ‘outside’ media work as a means to manage ‘inside’ lobbying efforts and relationships with politicians. Interest Groups & Advocacy, 6(2), 143-160. doi:10.1057/s41309-017-0016-