Propagandaens psykologi
Hvordan får diktatorer folk til å gi fra seg makt – frivillig? Svein Inge Leirgulen tar oss med inn i propagandaens mekanismer – og peker på kommunikasjonsfagets ansvar.
Hva har demonisering, fiktive problemer og følelsesstyrte kampanjer til felles? De er klassiske grep i diktatorers kommunikasjonsverktøykasse.
I den nyeste episoden av Kompodden forklarer Svein Inge Leirgulen hvordan propaganda bygges – og hvorfor vi som jobber med kommunikasjon må forstå den.
– Du må skape fiendebilder og problemer som ikke finnes, slik at folk tror du er den eneste som kan redde dem, sier Leirgulen.
Som kommunikasjonsdirektør i Tekna og tidligere styreleder i Kommunikasjonsforeningen, har Leirgulen viet store deler av karrieren til å forstå – og avdekke – hvordan kommunikasjon påvirker samfunn.
– Jeg tok fag i krigspropaganda da jeg studerte i USA, den gang som en kuriositet. Men i dag? Det skjer overalt, sier han.
Digitale plattformer har gjort propaganda mer effektiv – og vanskeligere å oppdage.
– Det er mye lettere å manipulere i land der folk har høy tillit til hverandre. Derfor bør vi i Norge være ekstra på vakt, sier han.
Gjennom samtalen peker han også på kommunikatørens ansvar: Ikke bidra til ekkokamre, og lær deg å kjenne igjen grensa mellom strategi og manipulering. Han snakker også om profilering av toppledere og sitt forhold til Kommunikasjonsforeningen.
Hør hele episoden her: