Forstyrrer offentlig debatt med falske nyheter

Et eksempel på dette er hvordan russiske aktører påvirket debatten om uavhengighet i Catalonia i fjor høst. Det viser forskning utført av Alto Data Analytics i samarbeid med George Washington University. 

De har foretatt stordataanalyser av over fem millioner meldinger i sosiale medier i forbindelse med krisen rundt folkeavstemningen om uavhengighet for Catalonia. Analysen avdekket at russiske medier hadde påvirket og bidratt til å polarisere debatten i Spania. Den viste også hvordan spredningen av disse sakene ble hjulpet av digitale profiler – hvorav noen var falske og automatiserte.
 
– Eksterne aktører kan bruke slike kriser til å fremme sin egen agenda og påvirke rammene for hva som fortelles om saken, fortalte Alejandro Romero, gründer og leder av Alto Data Analytics, da han var i Oslo og holdt foredrag på World PR Forum.
 
– Dette er ikke bare et problem for ulike land og deres myndigheter, men kan også ramme offentlige virksomheter, næringslivet og privatpersoner, advarer han.

Trollet seg til full pott

– I tilfellet Catalonia scoret de eksterne aktørene ”full pott” med den digitale desinformasjonen. Det var systematiske forsøk på å påvirke den digitale debatten både før, under og etter hendelsene, og de lyktes med å polarisere og skape splittelse, sier Romero.
 
De russiske, statsfinansierte nyhetsnettstedene Russia Today (RT) og Sputnik, samt videobyrået Ruptly (eid av RT) klarte å spille en nøkkelrolle for å sette agendaen, ved å produsere og spre falske nyheter - med bakgrunn i et ønske om destabilisering i Europa, mener Romero.
 
– De klarte å få god spredning på innholdet. Delingene nådde opp i noe som tilsvarer 1,7 ganger så stor distribusjon som den spanske avisen El Pais, hevder han.

Spania bekymret

Spania tok allerede i november i fjor saken opp på EUs utenriks- og forsvarsministermøte i Brussel. Den spanske regjeringen mente russisk aktivitet i sosiale medier kan ha bidratt til å oppildne konflikten, og hevder at feilaktige opplysninger og misvisende bilder florerte på nettet. Det skriver DN.

De mest delte nyhetssakene om situasjonen i Catalonia i Russia Today og Sputnik var, ifølge den ferske analysen, i favør av katalansk uavhengighet og dreide seg om politivold fra spansk politi, utenlandsk støtte til katalansk uavhengighet og om Spanias statsminister Mariano Rajoy og den spanske regjeringens håndtering av krisen.

– Det var eksempelvis saker som viste tanks i Barcelonas gater, men det var aldri noen tanks der, sier Romero.
 

Anonyme profiler

Innholdet ble deretter distribuert på en koordinert måte av flere aktører, viser analysen. Hele 84 prosent av de som delte innholdet fra RT og Sputnik var anonyme profiler. Mest sannsynlig fra trollfabrikker, hevder Alto Data Analytics-sjefen.

– På denne måten lyktes aktørene med å trenge igjennom i sosiale medier og spre budskapet sitt på en nærmest kampanjeaktig måte. Det førte til at russiske nyheter ble en innflytelsesrik stemme i den digitale desinformasjonen om katalansk uavhengighet, sier Romero.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har tidligere avvist at det foregår en samordnet russisk aktivitet med hensikt om å påvirke situasjonen i andre land. I forbindelse med beskyldningene om russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget, uttalte han i februar i år: 

– Det er en irrasjonell myte om denne globale russiske trusselen, hvor sporene angivelig finnes over alt, fra Brexit til folkeavstemningen i Catalonia. Det skriver NRK.

 
Sårbar tid krever bedre faktasjekk

De store omskiftningene i måten vi bruker medier på, gjør at det har oppstått en farlig sårbarhet, mener Alejandro Romero, som oppfordrer til bedre faktasjekk.

Nyhetene kommer til oss raskere, enklere og mer variert enn tidligere, gjennom eksempelvis Twitter og Facebook. Samtidig er det en stor utfordring å sjekke og verifisere kilder når alt går så fort, sier Alto Data Anlaytics-sjefen.
 
– Det mangler kvalitetssikring av redaksjonelt innhold, og innholdet lages og spres svært fort. Denne hyperkonnektiviteten gjør oss utsatt for digital desinformasjon. Når en falsk nyhet har ”satt seg” og påvirket opinionen, hvordan klarer man å motvirke det? spør Romero retorisk.
 
At det etableres egne nettsteder for faktakontroll (slik som norske Faktisk.no), kan bidra til å bedre situsjonen, men er ikke nok til å løse problemet, mener Romero.

– Det er likevel viktig å fortsette med faktakontroll av to grunner: Først og fremst fordi det øker folks bevissthet om falske nyheter og tilliten til ulike kilder. For det andre kan det bidra til at teknologien for faktakontroll også utvikler seg, og at det kanskje går raskere i fremtiden, sier han.