Skip header

- Øk statens PR-budsjett

- Debatten om PR og kommunikasjon i det offentlige blusser opp flere ganger i året. Dessverre er den ofte basert på flere feil og dårlig kunnskap om bransjen mener Kommunikasjonsforeningens styreleder Astrid Harriet Bugge Mjærum og daglig leder, Therese Manus.

Tekst: THERESE MANUS OG ASTRID HARRIET BUGGE MJÆRUM   |  Foto: DMITRY VALBERG
Publisert: 21. februar 2013 , Oppdatert: 21. februar 2013

Noen tar også til orde for å kutte kommunikasjonsrådgiverstillinger i det offentlige. Det er feil medisin og vil føre til økt byråkrati.

Ved utgangen av fjoråret sa Øyvind Korsberg (Frp) til Kampanje at det vil bli færre stillinger innen PR og kommunikasjon dersom de kommer til makten. Høyre, ved Jan Tore Sanner, varsler i samme sak en kritisk gjennomgang av pengebruken. Vi ønsker en gjennomgang velkommen. Den ville med stor sannsynlighet ført til økte budsjetter til PR og kommunikasjon. Korsberg sier at han ønsker å redusere det offentlige byråkratiet. I motsetning til å kutte i disse stillingene, burde han jobbe for å øke antall medarbeidere som jobber med PR og kommunikasjon – det ville kuttet unødvendig byråkrati, økt rettssikkerheten og gjort livet for Ola Nordmann enklere.

intervju mikrofon foto istock
Ved utgangen av fjoråret sa Øyvind Korsberg (Frp) til Kampanje at det vil bli færre stillinger innen PR og kommunikasjon dersom de kommer til makten. Foto: Istock.com

Noen eksempler: Kommunikasjonsrådgivere har ansvar for språket i det offentlige. Vi vet alle hvordan et uforståelig brev fullt av lovtekster kan se ut. Etater som UDI, Lånekassen og Vegvesenet har vist hvordan kommunikasjonen med den enkelte medborger kan forenkles, gjøres forståelig og redusere kostnader. Vegvesenet har et godt eksempel: Nye og mer lettleste brev har gjort at de 300 000 mottakerne sparer tid tilsvarende nesten 90 dager etter en forenkling. I tillegg har virksomheten spart 1,2 millioner bare på papir og porto på klarere versjoner av to andre brev.

I helsevesenet finnes det mange gode eksempler. Dårlig pasientkommunikasjon kan føre til flere og lengre sykehusopphold. Det samme kan dårlig kommunikasjon mellom de ulike partene i helsevesenet. Dersom en familie med et sykt familiemedlem ikke får tilstrekkelig informasjon om hvordan de skal forholde seg når de kommer hjem eller hvordan de skal forholde seg under sykehusoppholdet – kan det også få mer alvorlige konsekvenser enn kostnadene knyttet til et lengre opphold.

Veiledning til selvangivelsen er et annet godt eksempel. Uten kommunikasjonsrådgivere ville den muligens kun eksistert i en kanal (papir), med juridisk språk og uten dialog. Dersom slik informasjon ikke er tydelig og målgruppetilpasset ville det med stor sannsynlighet ført til økt antall telefoner (økt byråkrati) og feil skatt (dårlig rettssikkerhet). Lånekassen har ved hjelp av blant annet kommunikasjonsrådgivning redusert antall telefoner med over 50 prosent. Brukere hjelper seg selv med gode selvbetjeningsløsninger som kommunikasjonsrådgivere har vært helt sentrale i utviklingen av.

Noen tar også til orde for å kutte kommunikasjonsrådgiverstillinger i det offentlige. Det er feil medisin og vil føre til økt byråkrati.
therese manus og astrid harriet mjærum

I mange debatter om PR og kommunikasjon i det offentlige, kan det virke som om intervjuobjektene baserer sine uttalelser på en oppfatning om at PR- og kommunikasjonsmedarbeidere bruker tiden sin på kontakt med mediene og politikere og at kommunikasjon er noe som gjøres «i tillegg» til en organisasjons hovedoppgaver. Det er i så fall en utdatert oppfatning om kommunikasjon i og fra organisasjoner.

PR- og kommunikasjonsrådgivere arbeider for å nå virksomhetens strategiske mål. I det offentlige er bunnlinjen ofte riktige rettigheter, riktig behandling og økt effektivitet i gjennomføringen av politiske vedtak. De strategiske målene er knyttet til kjerneoppgaver som å hente inn informasjon, behandle mennesker, produsere vedtak til enkeltindivider og gjennomføre politikken som allerede er besluttet med ulike virkemidler.

Strategisk kommunikasjon i det offentlige vil da legge til rette for formidling og dialog med hver enkelt bruker og grupper som forholder seg til organisasjonen. Dersom vedtakene ikke blir formidlet der brukerne til enhver tid er, eller politikken blir gjennomført uten dialog med brukerne, vil det offentlige bli dyrere og dårligere. Korsberg ønskes velkommen til våre medlemmers organisasjoner for å se at istedenfor å kutte antall PR- og kommunikasjonsmedarbeidere så burde han jobbe for å øke antallet.

Siste saker

Har du lest disse sakene?

Les Mer on Hva skjer hvis alle slutter å Google?
Kunstig intelligens
For medlemmer
Illustrasjonsfoto Google.
Hva skjer hvis alle slutter å Google? –>

Det er snart 20 år siden «å google» ble et offisielt verb i Oxford English Dictionary. Men de siste årene har Google likevel møtt stor konkurranse. Ikke fra søkemotorer, men fra språkmodeller som ChatGPT, Claude, Gemini og DeepSeek. Hva blir konsekvensen?

Les Mer on Grenseløs omdømmebygging
Tillit og omdømme
For medlemmer
Toll TV2
Grenseløs omdømmebygging –>

TV-serien TOLL er en stor kommunikasjonssuksess. Det til tross for at de fleste i ledelsen i Tolletaten var skeptisk da kommunikasjonsdirektør Kim Gulbrandsen la frem ideen til prosjektet.

Les Mer on På innsiden av Oljefondet
Tillit og omdømme
På innsiden av Oljefondet –>

Hvordan kan offentlig sektor bygge tillit og åpenhet gjennom kommunikasjon? Marthe Skaar, kommunikasjonsdirektør i Oljefondet, deler sine erfaringer med å gjøre verdens største folketrygdfond mer transparent.