Tingenes internett – ikke bare mørke heller
Tingenes internett byr på utrolige muligheter for Helse-Norge, som sårt trenger nye ideer fremover. Personvern og sikkerhet er viktige utfordringer, men de må løses med kryptering og gode systemer – ikke med skremsler og løse antagelser.
Ole Christian Olssøn, adm. direktør i Tellu IoT AS.
I sitt innlegg 3. juni tar BI-førsteamanuensis Tor Bang ansvaret for å slippe litt mørke inn i debatten om tingenes internett (IoT). Med referanser til en tysk forskningsrapport og eksempel fra en reklamefilm laget av vår partner Telenor, advarer han om at latente og reelle utfordringer står i kø.
Ansvar for sikkerheten
Jeg skal ikke trette Kommunikasjonsforeningens lesere med å argumentere tekniske detaljer i en tysk forskningsrapport. Siden vi i Tellu har jobbet med IoT i over et tiår, føler jeg likevel behov for å uttrykke at vi ikke bare kjenner de ulike sikkerhetsutfordringene i denne teknologien svært inngående, vi har til og med utviklet løsninger på de viktigste av dem. Jeg vil også si at kundene våre, blant dem et antall helseinstitusjoner i landet, er veldig bevisst på de ulike risikoene tilknyttet denne teknologien – heldigvis.
Det er viktig å avklare hva vi snakker om her: Når Ola eller Kari Nordmann går på Elkjøp og kjøper en Google Assistant eller en annen internett-oppkoblet «dings», står de vanligvis selv ansvarlig for sikkerheten. Når derimot et sykehjem kommer til oss for å få på plass en løsning som for eksempel kan varsle nattevakten dersom en demens-pasient faller ut av sengen, plasseres ansvaret for den digitale sikkerheten – som blant annet personvern – hos oss.
Vi sørger for det første for at informasjonen som systemet registrerer er anonymisert fra kilden (sensoren, kameraet eller «dingsen»), og dernest for at kommunikasjonen som foregår mellom enhetene og systemet er kryptert fra ende til ende. Dessuten må alle som skal ha tilgang til systemet være godkjent, og de får bare se informasjon som er relevant for dem.
Lokale aktører viktig
I sum har alle disse sikkerhetstiltakene en betydelig verdi både for institusjonene som kjøper løsningene og menneskene som nyter godt av dem. De fungerer også som en sikkerhetsventil mot den utfordringen at mange slike individuelle elementer produseres av internasjonale leverandører som kanskje ikke er så oppdatert på norske forhold og reguleringer.
Vi er av det syn at norske myndigheter bør fortsette å jobbe aktivt med kompetente, lokale aktører slik at dyktige fagmiljøer kan vokse seg sterke og internasjonalt konkurransedyktige. Disse aktørene er langt mer lydhøre for særnorske hensyn og behov, og dette vil gjøre det enklere å bygge tillit til at løsningene tar den nødvendige grad av hensyn til personvern og privatlivets fred.
Slike forhold er i hvert fall av aller største betydning for oss, og det er derfor Tellu nylig, som første aktør i vår nisje, ble ISO/IEC 27001-sertifisert. Ikke alle har hørt om den standarden ennå, men når vi sier at den stiller krav til mange av de samme forholdene som adresseres av GDPR – og ellers definerer retningslinjer for etablering, implementering, drift, vedlikehold, evaluering og forbedring av en organisasjons ledelsessystemer for informasjonssikkerhet – blir det kanskje lettere å forstå omfanget.
Filmen om 89 år gamle Lisa ble, som nevnt innledningsvis, laget av vår samarbeidspartner Telenor for å gi lettfattelige, konkrete eksempler på det enorme spekteret av muligheter som finnes til å styrke helseomsorgen i en tid hvor Norge snart kan komme til å mangle tusenvis av varme hender i helsevesenet. Da er det ikke konstruktivt å skape overdreven frykt og redsel for å prøve ut nye verktøy, men med forsiktighet og sunn skepsis kan vi sammen bygge gode, trygge løsninger som reduserer sjansen for at dette vil utvikle seg til en krise.
