Tause om politikk i sosiale medier
Politisk engasjert ungdom avstår fra å dele politisk innhold i sosiale medier. Det utfordrer partienes kommunikasjon.
Audun Aagre, daglig leder i Den norske Myanmarkomite, og Nedim Dizdarevic, senior kommunikasjonsrådgiver i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
Den 4. september 2019 fikk elevene ved Lillestrøm videregående skole vite at NRK Folkeopplysningen i seks måneder hadde forsøkt å påvirke dem til å stemme Senterpartiet, med sosiale medier som viktigste påvirkningskanal – et forsøk de lyktes dårlig med. Bare 24 av 785 elever endte opp med å stemme på partiet, en marginal vekst i prosentpoeng fra tidligere valg.
Det siste året har vi i vår masteroppgave ved Handelshøyskolen BI studert dette påvirkningsforsøket. Først gjennom en spørreundersøkelse og deretter gjennom intervjuer med elevene på tredje trinn ved skolen (se faktaboks nederst).
Til vår overraskelse så vi at forsvinnende få av elevene deler politisk innhold på sosiale medier. Nesten samtlige elever (97 prosent) svarer at de legger ut innlegg med politiske meninger sjeldnere enn to ganger i måneden. Samtidig viser våre funn at det ikke er mangel på engasjement. Politisk interesserte elever er aktive i politiske diskusjoner offline, men vegrer seg for deling på sosiale medier. Noe gjør at de holder tilbake.
Tre bekymringer bak tausheten
Våre funn tyder på at tausheten ikke skyldes lav interesse eller lite kunnskap om politikk og samfunnsliv. I gruppeintervjuene identifiserte vi tre sentrale årsaker, eller bekymringer, som elevene legger til grunn for tausheten:
- Kritikk (å stille seg lagelig til for hogg)
- Kunnskapsløshet (å ta munnen for full)
- Definering (når bordet fanger)
Kritikk, eller bekymring for kritiske motreaksjoner på politiske innlegg, og påfølgende konflikt, gikk ofte igjen i intervjuene. Kritikken som elevene møtte trengte ikke en gang å være saklig. Bekymringen for å bli avkledd i en politisk meningsutveksling, online og/eller offline, etter en politisk ytring på sosiale medier, henger sammen med en bekymring for å ikke ha tilstrekkelig kunnskap.
Å bli definert som noe man ikke ser seg selv som er en ting, men enkelte tok også opp evighetsperspektivet på sosiale medier, i den forstand at en meningsytring i dag kan få negative konsekvenser senere, som i bakgrunnssjekk for et jobbintervju. Bekymringene kan knyttes til sosiale medier som kanal. En elev som er aktiv i politiske diskusjoner ansikt-til-ansikt, er likevel inaktiv i politiske diskusjoner på sosiale medier.
Bruker sosiale medier som pause
Når deling av politisk innhold er forbundet med bekymring og selvsensur, var vi nysgjerrige på hva elevene brukte sosiale medier til istedenfor. Flere av elevene vektla det å få pause fra hverdagen som hovedbruksområdet for sosiale medier. En av dem sa: “Når jeg er på mobilen min er jeg der for å slippe unna den virkelige verden. Da gidder ikke jeg å bli bombardert med ting fra den ekte verden”. Tiden online gikk ofte til «tull og tøys».
Det samsvarer godt med at de fleste innleggene fra Folkeopplysningen som faktisk ble delt videre, var de med humoristisk innslag.
Spørsmålet strategene i politiske partier må stille seg, er om personene de skal påvirke via sosiale medier i det hele tatt er mottakelige for politiske budskap. Lager du innhold for sosiale medier bør du ta i betraktning brukernes forventninger. For noen betyr det at hovedbudskap må ryke. Partiet Høyre droppet politikk på Instagram og satser på humor, med memes fullstendig strippet for politisk innhold. Vi vet at humor selger, men om det selger som humor eller faktisk har en politisk effekt gjenstår å se.
Fakta om undersøkelsen