Påvirkning i presens
Er tysktalende flinkere til å spare, investere og å gjøre det beste for framtiden fordi tysk er et mindre fremtidsorientert språk?
Anders Liland. Retoriker. UX-writer i Initialpoint. Gjesteblogger på PR-prat.
Med utgangspunkt i antakelsen om at språk påvirker våre tanker og derfor vår atferd, kalt Sapir-Whorf hypotesen, forutsier en økonomisk studie (Mavisakalyan et al., 2018) at publikums tilslutning til klimapolitikk, investering og forskning kan skyldes språklige forskjeller.
I utgangspunktet er premissene enkle: Når norsktalende planlegger for en handling, bøyer vi verbet i futurum og legger til et hjelpeverb. På norsk heter det at vi "skal gjøre noe". For eksempel: "Jeg skal opprette en pensjonssparekonto på torsdag". Men ikke alle språk er like fremtidsorienterte. Tysktalende kan uttrykke framtid gjennom presens. Når de planlegger en handling, kan de ganske enkelt si: "Jeg oppretter en pensjonssparekonto på torsdag." Merker du forskjellen?
- A. På torsdag sparer jeg til pensjon.
- B. På torsdag skal jeg spare til pensjon.
I setning A planlegger vi en handling med verb i presens. I setning B planlegger vi handlingen med futurum og hjelpeverbet skal. Handlingen og tiden er nøyaktig den samme, men fordi handlingen i setning A er bøyd i presens kan den oppfattes mer påtrengende enn handlingen i setning B.
Legg til rette for handling og adferd
Studien som sammenlignet svakere fremtidsorienterte språk med sterkere fremtidsorienterte språk fant ut at språkbrukere som snakker fremtidsorienterte språk, i mindre grad gjennomfører handlinger som er til det beste for fremtiden. Språkbrukere som planlegger framtiden med verb i presens er på sin side mer tilbøyelig til å støtte klimasaken, spare til pensjon, og investere i forskning og innovasjon.
For bank og finans kan pensjonssparing være utfordrende å selge. Fra budskapet registreres til handlingen utføres kan det gå dager, måneder eller år. Et økonomisk perspektiv forstår denne atferden gjennom begrepet tidspreferanse, antakelsen om at forbrukeren foretrekker å tilfredsstille sine behov umiddelbart, fremfor senere. En person med høyere tidspreferanse ønsker å konsumere her og nå, en person med lavere tidspreferanse planlegger mer for fremtiden. Behov med lav tidspreferanse, som opprettelsen av en pensjonsavtale, kjøp av ny bil, eller oppussing av badet kan vi orientere mot presens for å øke handlingens påtrengenhet.
Det er større sannsynlighet for at en tysktalende sparer mer i pensjon, investerer mer i fremtiden, og støtter strengere klimapolitikk enn f. eks. en norsktalende - fordi tysktalende refererer til fremtidige handlinger i presens og derfor opplever fremtiden som nærmere deres persepsjon av her og nå.
Om økt pensjonssparing kan tilskrives grammatikk alene er vel heller tvilsomt. Men vi språkbrukere bør ha et bevist forhold til hvordan vi tilrettelegger for handling og atferd. Når ønsker vi å skape nærvær og når vil vi skape avstand?
Her følger et utkast til neste A/B-testing. Lånes på eget ansvar.
- A: Vi kommer til å nedbemanne
- B: Vi nedbemanner.
- A: Vi skal kutte utslippene innen 2030.
- B: Vi kutter utslippene innen 2030.
