Kommunikasjonsavdelingen som aktivist

Skrevet av

Gunhild Varvin, kommunikasjons- og markedsdirektør, Henie Onstad Kunstsenter

Riving av et sentralt kunsthistorisk verk strider mot selve grunnidéen til Henie Onstad. At Henie Onstad Kunstsenter har et engasjement for Y-blokka, er derfor helt naturlig. Siden 1982 har institusjonen argumentert for kunsten i regjeringskvartalet. I fjor sommer la vi kommunikasjonsplanene for vår store Picasso-utstilling som åpnet januar 2020. Det var naturlig da å inkludere debatten rundt Picassos kunst i regjeringskvartalet. Av mange tradisjonelle måter å knytte debatten til utstillingen på, valgte vi å gå helt nye veier. Slik har vi bidratt til å skape det største folkelige engasjementet rundt en bevaringssak i Norge til nå.

Nytt aksjonsdemokrati

Bakgrunnen for at museet valgte å bruke nye kommunikasjonsmetoder, var at flere ansatte allerede hadde bidratt i underskriftskampanjer og demonstrasjoner for bevaring av Y-blokka. Selv om blokka sto der fremdeles, opplevde vi sommeren 2019 at løpet kanskje var kjørt. Skulle vi klare å skape endring, var det nødvendig å ta i bruk andre virkemidler. Fantes det aksept for å bruke institusjonens stemme i et aksjonsdemokrati? Med god forankring hos ledelsen, i tråd med stabens personlige engasjement og vel fundert på tvers av museets avdelinger satte vi i gang.

Fra fotoshoot til offentlig demonstrasjon

Henie Onstad har mange former for kompetanse på det visuelle feltet. Vi vet mye om hvordan bildene leses, og som kommunikasjonsavdeling ved museet kjenner vi godt mekanismene som sprer dem. Vår opprinnelige tanke var at vi ville skape et sterkere bilde av den store motstanden mot riving. Vårt ønske var et bilde som viste humør og energi, et bredt engasjement og en tydelig visuell markør, som enkelt kunne brukes av flere. Vi landet på at vi skulle stille i stripete gensere – Picassos ofte brukte klesplagg. Dette skulle være vår visuelle markør. For å tydeliggjøre budskapet om Y-blokka droppet vi referanser til egen utstilling.

På Facebook inviterte vi til å stille opp 13. september 2019 i stripete gensere foran blokka. På kort tid hadde gruppen mer enn 2000 interesserte, og vi skjønte at vi ikke lenger hadde med en enkel «fotoshoot» å gjøre. Henie Onstad var blitt arrangør av en offentlig demonstrasjon. Avvikling i forhold til lovverk, sikkerhet og trafikk måtte på plass på rekordtid.

15 minutter gikk verden rundt

Demonstrasjonen gikk over all forventning. Pressen stilte opp sammen våre egne fotografer. Aksjonistene kom, var lydhøre og spilte på lag. Med stripete gensere markerte vi vårt standpunkt. Kommunikasjonsavdelingens begrensede erfaring med å arrangere offentlige demoer gjorde at vi valgte å gjøre det enkelt. Vi hadde en megafon og droppet all teknisk rigg.

Arrangementet forløp som en merkelig happening med ingredienser fra pressekonferanse, aksjon og fotoshoot. Etter 15 minutter var vi ferdige, og en pressemelding ble effektivt distribuert. NTB hadde tatt sine bilder, vi hadde fått våre, og alle de fremmøtte ble oppfordret til å dele sine bilder med #laystå.

Kommunikasjonsavdelingen brukte mest tid på å spre informasjon om arrangementet i forkant og sakene det genererte i ettertid. Pressemeldingen ble plukket opp av norske og internasjonale medier. I tillegg ble den delt massivt i sosiale medier. Det ble ikke bare ett bilde som spredte seg, men en hel serie. Vi fortsatte med tradisjonell lobbyvirksomhet, nye underskriftskampanjer, kronikk- og debattinnlegg, diskusjoner i sosiale medier, appeller og, igjen: produksjon av utstilling og katalogtekst.

Ut av komfortsonen

I en aksjon som dette finnes det ingen naturlig plass for en nøytral kommunikasjonsavdeling. Skal du delta, må du ta stilling. Faren er at handlingsrommet snevrer seg inn til kun to typer deltagere i en polarisert debatt: De som er for – og de som er mot.

Strategisk kommunikasjon

Del kunnskap og bygg tankelederskap

Les mer

For meg, som leder, har det vært langt utenfor komfortsonen å ta aksjonsdemokratiet i bruk. Graden av kontroll er mye mindre, konfrontasjonene er mye større, og du opererer i et felt hvor følelsene er svært sterke. Det er nødvendig å lytte til magefølelsen, samtidig som vi sier vår klare mening, og uten å gå til personangrep. Ikke slutt. I skrivende stund er rivingen av Yblokka i gang. Likevel fortsetter arbeidet for bevaring. Også fra Henie Onstads side. Endringer skjer fremdeles. Senest i april vedtok bystyret i Oslo en omgjøring av sitt tidligere tilsagn til riving. Med politisk flertall for bevaring i hovedstaden jobbes det videre for å påvirke stortingspolitikere til å gjøre helomvending. I tråd med erfaringene jeg har gjort meg siste året, vil jeg avslutte med et: #laystå