Hvordan overbevise om budskapet med bilder?
Hvordan kan valg av bilde påvirke hvordan du oppfatter en bedrift eller et budskap? En bevisstgjøring kan være et faglig løft i seg selv. Her er tre tips.
Miriam S. Follesø er kommunikasjonsrådgiver i stab for kommunikasjon i Politiets utlendingsenhet. Hun er fast blogger på PR-prat og blogger på egne vegne.
1. Førsteinntrykk
Hva kommer opp når du googler ditt arbeidssted? Er det bilder som representerer virksomheten på en god og strategisk måte, eller er det mer vilkårlig?
Det visuelle førsteinntrykket er viktig å ha oversikt over, både med tanke på avsenderens omdømme, og for å kvalitetssikre at bedriftens visjon/slagord/mål reflekteres i bildevalgene. Viser bildene et mangfold kundene kan kjenne seg igjen i? Er illustrasjonene troverdige sammen med teksten, eller er det valgt gratis stockbilder fra alpene i en annonse for norske fjellturer? Etter at Google lanserte «bildesøk» er det lett å gjennomskue om en bedrift bruker egne bilder eller bilder fra en ekstern kilde.
2. Plassering og målgruppe
Hvilken kanal skal ha hvilket visuelt uttrykk, til hvem? Mange ønsker en visuell helhet som er gjenkjennelig for varemerket uansett hvilken kanal brukeren er i. For andre er det ulike uttrykk som dominerer forskjellige kanaler basert på mottakeren.
En visuell retorisk strategi inneholder gjerne overordnede prinsipper for hva avsenderen skal kommunisere visuelt på forskjellige plattformer. Eksempelvis vil en bedrift i noen tilfeller kommunisere til journalister og opinionsdannere med et toppbilde som illustrerer samfunnsengasjement på Twitter-profilen. Toppbildet på Facebook viser kanskje en annen side av bedriften, ofte en følelsesappell, rettet mer mot brukere/medlemmer/kundebase.
Ved å gå systematisk gjennom bildene som representerer ditt arbeidssted i offentligheten og teste disse på en fokusgruppe, kan en få verdifulle innspill som kan påvirke hele kommunikasjonsstrategien til virksomheten.
3. Merkevarens narrativ
I noen sammenhenger kan det være strategisk å visualisere et narrativ som skal fortelle en historie til mottakerne. Hva slags «språklig bilde» representerer din bedrift, og hvordan vil den se ut på et bilde eller i en logo? Mer konkret: Om du skal arrangere en konferanse om ditt fagfelt, hva slags toppbilde velger du på Facebook-arrangementet? Forteller bildet hva som skal skje, hvem som kommer, eller er det bakhoder i en sal fordi det er GDPR-vennlig å bruke? Det kan være utfordrende å lande en felles visuell narrativ for en merkevare eller bedrift, samtidig kan samtalen og bevisstgjøringen i seg selv være et faglig løft.
Ved å gå gjennom bedriftens visuelle førsteinntrykk, se på plassering og målgruppe, og vurdere hvordan eventuelle merkevarer er visualisert, kan en oppdage nye måter å nå gjennom med budskapet på. Se over bedriftens tilstedeværelse på nettsider, sosiale medier, i aviser og andre plattformer og still spørsmålet: Hva er det etterlatte visuelle inntrykket? Coca Cola, VG og Nike er eksempler på merkevarer som er øverst i klassen på gjenkjennelighet i ulike kanaler. Samtidig kan det være en viktig faglig utfordring å eksperimentere underveis, hvor sterk må den røde tråden være?
Vite mer? Professor i retorikk og visuell kommunikasjon, Jens E. Kjeldsen, har en grundig gjennomgang av visuell retorikk i boken «Retorikk i vår tid» (2015) og i boken «Tale med billeder – tegne med ord» (2011).
Relaterte innlegg
Her kan du lese andre innlegg av samme forfatter.
