Banner
PR-PRAT

Hvor langt er det mellom punktumene dine?

Har du lyst til å skrive kort og konsist? Da bør du bli flinkere til å sette punktum. Her er måten du gjør det på: Skriv en helsetning. Sett punktum. Skriv en ny.

Skrevet av
Factbox image

Rune Wikstøl er språkrøkter i NTB og holder skrivekurs for bedrifter, organisasjoner og det offentlige. Han skriver fast på PR-prat.

En helsetning er en genial oppfinnelse.  Den kanskje aller korteste helsetningen på norsk er "Gå!"  Den har et verb og et underforstått subjekt. Men normalt har en helsetning både  et tydelig subjekt og verbal, slik som "Mor syr", og i samme åndedrag: "Far leser avisen".  Med andre ord: Noen gjør noe.

I analysen av NTB-språket (2001) skrev Sylfest Lomheim: "Ingen formell språkstruktur synest kunna ta opp kampen med setninga når det gjeld effektiv og direkte formidling." Det Lomheim her sier, er rett og slett: Skal du si mest mulig på minst mulig plass, så skriv en helsetning. Da sliter leseren minst med å forstå deg.

Den er dessuten svært anvendelig i alt du skriver, enten det er titler, ingress eller brødtekst, det være seg i en pressemelding, en e-post, kronikk – eller vedtaksbrev for den saks skyld. Politikere, kommunikatører, byråkrater, ja alle som skriver, har alt å tjene på å merke seg Lomheims ord. I det følgende skal jeg ta for meg tre måter å bruke setningen på: I tittel, ingress og brødtekst.

Skal du si mest mulig på minst mulig plass, så skriv en helsetning.

Vi starter med tittelen

Lomheims utgangspunkt  var i sin tid NTBs titler. De var, og er, stort sett konstruert som setninger med subjekt og verb og gir dermed svar på HVEM og HVA: "Nordisk råd mener Kina er en trussel mot Norden" eller "Regjeringen vil iverksette tiltak for rettshjelp for Nav-ofrene".

Det mange glemmer, er subjektet, og da har vi ikke lenger noen setning: Som når Telenor sender ut en pressemelding "Øker farten på bredbåndet" eller Riks-TV lansrer ny strømmetjeneste: "Lanserer ny strømmetjeneste". Da forsvinner avsenderen både fra Google, emnefeltet i journalistens innboks og leseren som ikke gidder gjette.

La oss heller ikke glemme verbet. Aktive titler gir flere klikk og større engasjement. I stedet for "Økning i folketall i samisk bosetningsområde" (NRK) skriv heller en helsetning: "Folketallet øker i samiske områder" (Nationen). De beste titlene er slik vi snakker.

Bildet viser skjermdump fra høyre.no som illustrerer to ulike titler på samme sak.
To titler på samme sak: Versjonen til venstre mangler subjekt og kunne hatt et hvilket som helst parti som avsender. I den nye versjonen starter tittelen med et subjekt, og det er ingen tvil om hvem som er avsender. Subjektet øker også synligheten på søkemotorer. Skjermdump fra www.hoyre.no. 

Så var det ingressen

Visste du forresten at vi scroller 90 meter – hver dag? Med andre ord: Det går fort. Leseren er  utålmodig, og veien til neste sak er kort dersom du ikke klarer å fortelle meg med en gang  hvorfor jeg skal lese akkurat din sak. Dermed er vi over på ingressen. Som i tittelen er det starten som avgjør. Den første setningen skal få meg på kroken.  

Leseren er utålmodig, og veien til neste sak er kort dersom du ikke klarer å fortelle meg med en gang hvorfor jeg skal lese akkurat din sak.

Jeg biter ikke på lange resonnementer. Mange ingresser er preget av akademisk skriving. Dette er en sjanger hvor vi presenterer bakgrunnen først og ender opp med en konklusjon. Svaret, altså agnet, kommer til sist. Særlig forskere har en hang til å holde fast ved dette, i motsetning til journalister, som plasserer nyheten der den hører hjemme: I starten, der vi har fleste lesere. Ikke glem hva Språkrådet sier: Vi mistar lesarar for kvar setning.- Derfor skal du gå rett på sak.

La oss si at du skriver et innlegg på Facebook. Mange starter gjerne med en stemning, som for eksempel: "Nå som julen nærmer seg og kulda setter inn"… Eller noe helt opplagt som:" Jul og god mat hører sammen". Undersøkelser viser at den optimale lengden på Facebook er 80 tegn, og da skal du veie hvert eneste ord på gullvekt. Kutt ut pludringen og "the bla-bla-verbiage", som UX-guruen Jacob Nielsen skriver.

Og til slutt brødteksten

Så var det selve brødteksten, brorparten av det du skriver. Hvordan skrive på en måte som gir flyt? Som gjør at leseren slipper å stoppe opp og se avsnittet to eller tre ganger for å få med seg alt. Det er her vi kommer til sakens kjerne, nemlig punktumet. Dette fantastiske tegnet er undervurdert og burde brukes langt oftere. Som en tommelfingerregel kan vi si at du bør ha maks 25 ord før du setter punktum.

Som en tommelfingerregel kan vi si at du bør ha maks 25 ord før du setter punktum.

Det som gjør at de fleste ender opp med langt flere, er at de putter inn for mange bindeord som "og", "som" og "at" – gjerne i kombinasjon med preposisjonsuttrykk som "knyttet til", "i forbindelse med" og ikke minst det utskjelte "i forhold til". Da ender vi gjerne opp med tunge formuleringer fulle av substantiv og passiv. La oss ta et tenkt eksempel:" Implementeringen av det nye lønnssystemet er knyttet opp til de ansattes akseptans i forhold til gjennomføringsprosessen" Eller:" Vi innfører ikke nytt lønnssystem før de ansatte har sagt ja."

Et annet eksempel med både passiv og substantivering: "I forbindelse med utbyggingen av ny motorvei gjennom kommunene kreves det to midlertidige rundkjøringer, som begge må ha kommunens godkjennelse innen tre uker før planlagt byggestart". Skriv om til en setning med subjekt og verbal: "Utbyggingen av ny motorvei gjennom kommunen krever to midlertidige rundkjøringer. Disse må kommunen ha godkjent innen tre uker før arbeidene starter."

Så enkelt var det altså. Skriv som Snorre, i enkle korte setninger. "Da kong Sigurd red gjennom gården fikk han se at der inne stod en kvinne ved en kvern, og hun sang så vakkert mens hun malte. Kongen steg av hesten og gikk inn og la seg med henne. En tid etterpå fødte hun et barn."

Mitt beste råd: Les teksten høyt for deg selv. Og sjekk lesbarheten (liks). Denne teksten fikk "33: lettlest". Hva får du?


Relaterte innlegg

Her kan du lese andre innlegg av samme forfatter.