Forslag til nyttårsforsetter for kommunikasjonsfolk
Midt i praten om nye trender og teknologiske muligheter for kommunikasjon i 2020, trenger vi også noen gode nyttårsforsetter for bedre kommunikasjon.
Mina Gerhardsen. Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Skriver fast på PR-prat.
Like før 2019 runder av, valgte Vy å la stolen stå tom da NRKs Debatten inviterte til diskusjon om høy lønn til avtroppende leder. Regjeringspartiet Høyre delte en post på sosiale medier om at det skal være lov å si julemat og juleball, selv om de var fullt klar over at ingen mente at dette skulle bli forbudt. Kan vi håpe at dette var ting vi ikke vil se mye av i året som kommer? Kanskje trenger bransjen noen egne nyttårsforsetter?
En slik liste skal jo alltid ha både noen "mer av"-punkter, noen "mindre av" og kanskje et par "skjerpings!"-mål. Her er noen forslag:
1. Ikke spre usannheter
Sannheten har krevende nok vilkår som det er, uten at det vi til vanlig tror er seriøse aktører plutselig hiver seg på bølgen av usanne eller halvsanne nyheter og budskap. Det gjelder enten du har noe å dele som vil kunne slå an og gi god spredning blant enkelte grupper i sosiale medier, eller om du har lyst til å si noe kraftfullt i en tale med stor mediedekning. (Ofte kan slike stunt oppleves bra i øyeblikket, men ikke fullt så bra når du etterpå må forklare deg om hvorfor du påstår at miljøbevegelsen er for en ettbarnspolitikk og sidestiller menneskeverd og dyrenes verd, uten at noen klarer å oppspore noen slike representanter.)
2. Bidra til opplysning
Når mediene har bestemt seg for en vinkel og avklart hvem som er helt og skurk, er det ikke alltid så lett å få på en alternativ versjon. Det betyr ikke at det ikke er et forsøk verdt å prøve. Som hovedregel bør man svare på spørsmål som stilles. Å unngå journalisten på telefonen, å rømme fra kameraet utenfor møtelokalet eller å la stolen i debattstudioet stå tom bør være unntaksløsninger, ikke fast taktikk.
Hovedstrategi bør være å bidra til å opplyse saken, få fram egne fakta og vise at det kan finnes flere måter å se en sak. Helst ved å svare de som spør. Alternativt sørge for at kunnskapen deles og spres på annet vis. I 2020 har vi dessuten stort sett flere kanaler å meddele oss i, inkludert der vi har full kontroll, som egne nettsider - eller der vi har kontroll ihvertfall i første runde, som i sosiale medier.
Prinsessen og sjamanen har vært 2019s storbrukere av Instagram som privat nyhetskanal. Den samme løsningen valgte Stordalenparet da de skulle fortelle om samlivsbruddet sitt. For større samfunnsspørsmål enn dette, er neppe Instagram beste kanal, men egne kanaler finnes der som alternativ når en kveld med NRKs Fredrik Solvang ikke frister. Ansvarlige aktører må ta ansvar for å svare og bidra til opplysning om en sak.
3. Forhold deg til VG-testen
Hvis du ikke har lyst til å snakke med journalister om pengebruk på dyre konsulenter, fancy jobbreiser med første klasse og luksussuite på bistandsoppdrag eller dyre viner på middag i en idealistisk organisasjon: Ikke sett deg i situasjoner der det blir nødvendig. Det vil si: ikke hyr inn så dyre konsulenter, eller konsulenter i det hele tatt, om du ikke vil at noen skal oppdage det. Sitt på vanlig plass på flyet og hold dere innenfor statens satser til middag.
«VG-testen» er et etablert uttrykk for vurdering av om en sak tåler dagens lys eller ikke. Hvis du er usikker på om regningen gjør seg godt i media, så tenk på hva du vil si om saken når en journalist ringer. Ikke lyst på det oppslaget? Så ikke gjør det som kan gi deg den saken! Ved siden av VG-testen som sjekk, er det en annen god regel som kan bidra til å unngå disse situasjonene: Er det tvil, så er det ikke tvil.
4. Les korrektur!
Jeg regner med at familien Trump har dette forsettet på lista etter twittermeldinger som den om møtet med "the prince of Whales" og gratulasjonen til Boris Johnson som statsminister i "United Kingston". At ting skal gå raskt bør ikke bety at det er fritt fram for slurv og skrivefeil, enten vi er på sosiale medier eller leverer en artikkel til papir eller nett. At korrekturavdelingen er avviklet i mange mediehus betyr ikke at korrektur ikke er like viktig, men at vi må passe på enda bedre selv. Jeg blir også ofte overrasket over toleransen for skrivefeil i presentasjoner fra kommunikasjonsfolk i kundemøter eller på foredrag. Det er pussig å ville vise potensielle kunder at du tar litt lett på kvalitetssikringen. Her er det et klart potensial for forbedring i 2020.
5. Vær interessant
Trendguruene melder om at historiefortelling og følelser også vil være den store trenden for 2020. Vi kan vente oss stemmeaktiverte annonser og generelt mer satsing på lydinnhold. TikTok og Snapchat er viktige kanaler for å nå de yngre, meldes det. Det er nok mye å hente i varslene for 2020. Men en strategi er alltid klok, uansett sesong: Vær interessant.
Gjenkjennelighet i budskap er selvsagt både viktig og nødvendig. Konsistens i innhold er sentralt for troverdighet. Men det er jo ikke et argument for å være kjedelig. Så invester litt tid i å finne tanken som løfter budskapet. Finpuss på setningene slik at det blir mer enn ord på rekke, men noe som kan skape engasjement. Hent fram eksempler og bilder som gjør at den som skal lytte forstår.
Lykke til og godt nytt år.
Relaterte innlegg
Her kan du lese andre innlegg av samme forfatter.
