Et anstrengt forhold

skrevet av:

Eva Sannum er medlem av Kildeutvalget. Hun er tidligere kreativ leder i Geelmuyden Kiese og var i flere år medlem av Pressens faglige utvalg.

Vis mer Vis mindre

I 2019 bestilte Presseforbundets generalsekretær en gjennomgang av tilstanden mellom pressen og dens kilder. Etter et halvt års arbeid avdekket Kildeutvalget (se faktaboks nederst) et samlivsproblem. Dialogen mellom journalisten og makten var blitt stadig mer anstrengt i løpet av de siste årene. Begge parter skyldte på hverandre, men det var vanskelig å snakke om det.

Journalisten fortalte på sin side frustrert om opplevelsen av at makten stadig stenger seg inne. En mur av rådgivere blander seg når han prøver å føre en samtale, sukket han.

– Stadig mer av dialogen oss imellom foregår på e-post. Jeg vet ikke lenger hvem jeg egentlig kommuniserer med i den andre enden. Ting som kunne vært avklart på fem minutter i en enkel samtale, blir til lange, skriftlige utvekslinger frem og tilbake.

Fra makten kom også hjertesukk. Journalisten hadde ikke forståelse for at man iblant trenger noen å prate med, noen som kan gi gode råd og støtte, til og med omsorg. Det å håndtere journalisten kunne faktisk kreve bistand, man vet jo aldri hvor man har ham.

– Hvis jeg skal ha tid og kapasitet til å gjøre jobben min, hveste makten, trenger jeg hjelp til å håndtere alt som renner inn av spørsmål, krav og beskyldninger. Det eneste journalisten vil, er å ta meg i feil, sukket makten.

Begge parter beskrev et forhold preget av mistillit og uro. Spørsmålet er om ikke dette samlivet trenger samtaleterapi. Ofte er det jo ikke så mye mer som skal til.

Trenger tydelige spilleregler

Når journalisten er på hugget, opplever makten – representantene for myndigheter, institusjoner og næringsliv – ofte at vinklingen er låst. Det kan selvsagt være fordi den er riktig. Det har derfor vært viktig for Kildeutvalget å sikre at den kritiske journalisten har gode arbeidsvilkår og vide rammer, vel vitende at det krever kløkt og evne for samfunnets vaktbikkje å stå imot de profesjonelle rådgiverne makten omgir seg med. De kjenner ofte hans arbeidsmetoder, styrker og svakheter bedre enn ham selv. Mange av dem er tross alt tidligere journalister.

Kildeutvalget leverte vår rapport i november, og vi stilte en diagnose: Presseetikken er i stor grad blitt individualisert. Hver enkelt journalist har sin måte å gjøre det på. Dette er utfordrende for kilder å forholde seg til. Vårt forslag til behandling: åpen og ærlig kommunikasjon. Klare forutsetninger. Tydelige spilleregler. At samlivet for øvrig ikke er for tett og intimt, kan vi tross alt leve godt med.

Pressearbeid

Kildeutvalget: Vil stramme inn på sitatsjekk og skriftlige intervjuer

Sitatsjekk bør være personlig og begrenset til å rette faktiske feil. Det mener Kildeutvalget, som la frem sin rapport i dag. Sitatsjekk bør ikke gis på skriftlige svar - og pressen bør jobbe for å redusere bruken av skriftlige intervjuer, mener utvalget.

Les mer om Kildeutvalget: Vil stramme inn på sitatsjekk og skriftlige intervjuer

Vil stramme inn på sitering og sitatsjekk

Mange presseetiske utfordringer og mye misnøye med pressen ville vært unngått dersom premissene for dialogen med en journalist var tydeligere. Vi har derfor forslått endringer i Vær varsom-plakaten som kan bidra til dette. De innebærer en tydeliggjøring av hva som er en bakgrunnssamtale, når et intervju faktisk starter, og hva en eventuell sitatsjekk skal innebære. Vi har foreslått at retten til sitatsjekk som hovedregel bør holdes på et restriktivt nivå, kun omfatte direkte og indirekte sitater, og begrenses til retting av faktiske feil og eventuelle misforståelser.

Mange journalister sier at de «hjelper intervjuobjektene til å uttale det de egentlig ønsker å si», når de benytter seg av den særnordiske skikken hvor et sitat ikke trenger å være noe som faktisk er sagt, så lenge man er lojal mot meningsinnholdet i uttalelsene. Dette skaper ofte en opplevelse av å bli feilsitert, spesielt på forsider og i overskrifter. Kildeutvalget har derfor foreslått en presisering som gjør det tydeligere at et sitat faktisk er et sitat.

For å unngå at de som blir angrepet i pressen, blir tvunget til å fekte i blinde, har utvalget også foreslått å stramme inn på negative personkarakteristikker og udokumenterbare påstander fremsatt av anonyme kilder i mediene. Etter vår erfaring er journalistikken altfor ofte i farlig farvann når disse får florere uten at noen faktisk må stå åpent bak dem.

 

Ønsker innspill

Dette er noen av forslagene Kildeutvalget diskuterte i rapporten «Sa hun virkelig det?», som vi la fram i november 2019. Samlivsutfordringene vi avdekket mellom journalisten og makten, bidro også til en oppfordring til pressens organisasjoner om å gå i dialog med statsforvaltningen, med sikte på å lette tilgangen til muntlig kontakt med sentrale kilder – en viktig grunnpilar i vårt åpne demokrati.

Nå er utvalgets forslag på høringsrunde i pressens organisasjoner og redaksjoner. Presseforbundet har oppfordret til innspill, også fra medlemmer av Kommunikasjonsforeningen, før Vær varsom-plakaten eventuelt revideres etter sommeren 2020. Med kommunikasjon som spesialfelt oppfordrer jeg bransjen til å gå i dialog om hvordan samlivet mellom journalister og maktpersoner kan bli bedre.

Det kan være terapi, det også.