PR-PRAT

Behov for å nasjonalisere digitale data

Det sies ofte at digitale data kommer til å bli den nye oljen, men jeg lurer på om det isteden er i ferd med å bli den nye laksen.

Skrevet av:
Factbox image

Einar Duenger Bøhn, professor i filosofi ved Universitetet i Agder.

Som Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal påpeker i deres siste bok Borgerlønn: Etter at det ble funnet olje på norsk sokkel, var det noen fremsynte politikere og byråkrater som sørget for å nasjonalisere den og rikdommen den medførte. Det er blant annet derfor det har gått så bra som det har gjort med nasjonen Norge de siste årene. Oljerikdommen har i overraskende stor grad kommet alle borgerne til gode. Etter at det ble satset på laks i norske farvann derimot, var det ikke noen gode og fremsynte politikere og byråkrater som sørget for å nasjonalisere den, og dermed heller ikke rikdommen den medførte. Laksen har derfor ikke på samme måte som oljen bidratt til at det har gått så bra som det har med nasjonen Norge de siste årene. Lakserikdommen har i stor grad kommet få av borgerne til gode.

Hva bør nasjonaliseres?

Burde det være en slik forskjell i eierskap og forvaltning av olje og laks? Begge deler er naturressurser på nasjonal grunn. Hva så med digitale data? Alle er enige om at det kommer til å bli mye verdt i fremtiden. Spørsmålet er om vi skal gjøre noe av det, og i så fall hvor mye, til den nye oljen, eller om vi skal la nesten alt sammen bli den nye laksen.

Faren er at Norge må kjøpe "tilbake" store mengder data fra det internasjonale private næringslivet.
Einar Duenger Bøhn

Få ønsker nok å nasjonalisere all digital data, så spørsmålet blir heller om det finnes en kategori med digitale data som bør nasjonaliseres?

  • For det første har vi det vi kaller persondata, som er data om deg som person, som først og fremst tilhører deg, og som du bør få bestemme hvordan skal lagres og brukes. Disse bør ikke uten videre nasjonaliseres; få vil tenke at for eksempel ens personlige dagbok bør nasjonaliseres uten samtykke.
  • For det andre har vi det vi kan kalle næringsdata, som er data om deg som aktør i nærings- livet, som kanskje først og fremst tilhører bedrifter, og som bedriften i stor grad bør bestemme hvordan skal lagres og brukes. Disse bør nok heller ikke uten videre nasjonaliseres; få vil tenke at for eksempel dine ansettelsesforhold eller handlevaner i en bedrift bør nasjonaliseres uten samtykke fra bedriften. I mange tilfeller bør det nok også kreve ditt samtykke før det blir næringsdata.
  • For det tredje har vi det vi kan kalle nasjonsdata, som er data om oss som borgere, som først og fremst tilhører nasjonen, og som staten bør få bestemme hvordan skal lagres og brukes.

Fra persondata til nasjonsdata

Eksempler på nasjonale data kan være mange former for helsedata, utdanningsdata, trafikkdata, vær- og kraftdata, data fra NAV, data om borgernes økonomi, mange typer historiske data, samt annen data som er eller kan bli av nasjonal interesse.

Ofte er og vil det oppstå konflikter om hvilken av kategoriene en mengde data tilhører, men det er uunngåelig og bør ikke stå i veien for å tenke at kategoriene allikevel alt i alt er nyttige. Vi bør også tenke på hvordan man kan anonymisere datamengder for å enklere kunne flytte det fra for eksempel persondata til nasjonsdata.

Mennesker på operataket i Oslo
Værdata, trafikkdata og helsedata kan være eksempler på nasjonale data som staten bør bestemme hvordan skal lagres og brukes, mener kronikkforfatteren. (Foto: Oliver Cole, Unsplash)

Viktig for innovasjon

Problemet vi ser igjen og igjen fra teknologiens historie er at data som samles inn for ett formål i en tidligere periode, ofte viser seg å tjene et helt annet formål i en senere periode. Store og gode teknologiske innovasjoner, løsninger og vitenskapelige funn skyldes ofte slik tilgang til data som har vært samlet inn og lagret for et helt annet formål. Jeg mener det derfor er en god idé å begynne å tenke mer på hva slags digitale data som bør lagres for evig og alltid og nasjonaliseres med tanke på nasjonens fremtid.

Må kjøpe tilbake data

Hvis vi glemmer å ta debatten om noen typer data bør nasjonaliseres, er faren at Norge litt inn i fremtiden må kjøpe «tilbake» store mengder data fra det internasjonale private næringslivet for å best mulig forske på og stake ut sine egne interne politiske valg. Det kan fort skape en veldig skremmende ubalanse i politiske maktforhold, hvor staten blir avhengig av et globalt privat næringsliv. Områder dette fort kan bli veldig relevant for, er for eksempel helse og trafikk, som begge digitaliseres mer og mer. Det er derfor viktig å ta diskusjonen om våre digitale data skal bli den nye oljen, eller fortsette i retning av å bli den nye laksen, men da med den ene store forskjellen at ikke engang de store lakseselskapene er norske.