Banner
PR-PRAT

Alt og alle endrer seg. Henger du med?

Jeg har lenge proklamert at CV-en har nådd pensjonsalderen, og vel så det. Det samme gjelder den gode gamle pressemeldingen. Men kommunikatøren lever videre for det.

Skrevet av
Factbox image

Trine Larsen, hodejeger og partner i konsulenthuset Hammer & Hanborg.

Et enkelt spørsmål fra en yngre kollega her forleden fikk meg til å stoppe opp og tenke meg om. «Hvorfor setter folk egentlig adressen sin på CV-en?» spurte hun. «Det betyr jo ikke noe hvor du bor, så lenge du kan gjøre jobben du søker på».

Å sette adressen sin på CV-en har vi alle gjort, uten å egentlig tenke særlig over hvorfor vi gjør det, eller hvor nødvendig det er. Ja, du kan argumentere for at om du heter Jan Johansen så kan adressen din være en ekstra identifikasjonsfaktor, som skiller deg fra alle de andre Jan Johansene som måtte finne på å søke samme stilling. Men hadde det ikke heller vært bedre å legge ved lenker til profilene dine på LinkedIn, Twitter eller Facebook?

Når du begynner å lete finner du mange eksempler på ting vi gjør, nærmest ubevisst, som ikke lenger har noen funksjon. Tidligere hadde pressemeldingen en viktig funksjon for den som hadde et budskap som måtte ut. Nå er den noe mange bare gjør på rutine.

Må kunne historiefortelling og kanalforståelse

Før hengte man lapper på nærmaten for å publisere meninger og ideer. Skulle du som selskap få ut en nyhet, måtte du gå til avisen. Da utarbeidet du en pressemelding som du sendte ut, og de avisene som syntes dette var viktig nok, trykket saken.

I dag funker ikke det.

Arbeidslivet og arbeidsoppgavene våre endrer seg så fort at vi ikke lenger kan forvente at du har erfaring med det du skal gjøre i den nye jobben.
Trine Larsen

Avisene publiserer nyheter kontinuerlig og konkurrerer hele tiden om å være først ute. I det de får en pressemelding i innboksen er saken blitt gammel. Kanskje oppnår du mer med en tweet eller kort Facebook-post? Nå bygger selskap opp egne nyhetsrom og produserer innholdet selv. Det har ført til at når vi rekrutterer må vi finne personer som både kan de nye kanalene, men også de som er gode historiefortellere, i tekst, bilder og video.

Kommunikatørens nye rolle

Innenfor rekruttering ser vi hvordan CV-ens funksjon også er i bevegelse. En ting er at all informasjon vi trenger om deg allerede er tilgjengelig på nett. Men enda viktigere er det at ting nå endrer seg så raskt at den erfaringen du har på CV-en ikke er like viktig for å spå hvor godt du kommer til å lykkes i en ny rolle. Arbeidslivet og arbeidsoppgavene våre endrer seg så fort at vi ikke lenger kan forvente at du har erfaring med det du skal gjøre i den nye jobben. Dermed er vi nødt til å gå over til en mer dynamisk vurdering av hva slags potensiale du har.

Jeg hadde en hyggelig prat med en markedsdirektør for litt siden. Endringene i hennes rolle de seneste 20 årene har vært gedigne. Flere og flere kommunikatører dras nå med inn i forretningsutvikling, og kommunikative evner har blitt langt viktigere i flere roller. Vi må kunne samarbeide på tvers av faggrupper og bygge relasjoner.

På samme måte som CV-en og pressemeldingen sliter med å holde seg relevante ser vi også at mange jobber endrer seg. For å henge med må vi hele tiden utvikle oss. Heldigvis blir kommunikatørens rolle viktigere i det nye arbeidslivet, selv om funksjonen endrer seg. Som for eksempel nevnt innen forretningsutvikling, der noe av det viktigste vi gjør er å fange opp nye forretningsmuligheter på tvers av avdelinger, selskaper og bransjer.

Å være god på å skrive pressemeldinger blir kanskje ikke like viktig da. Men å bidra til at informasjonen flyter godt mellom personer med til tider svært ulik bakgrunn, det er en funksjon kommunikatøren kan ta, og som vi ikke vil klare oss uten i fremtidens arbeidsliv.


Relaterte innlegg

Her kan du lese andre innlegg av samme forfatter.

Siste innlegg

Her leser du de siste innleggene på PR-prat.