Hvem er «de som kan bruke KI»?
På Kommunikasjonsforeningens høstseminar var kunstig intelligens svært godt representert. En klar gjenganger var tanken om at «man ikke mister jobben til KI», men at «man mister jobben til noen som kan bruke KI».
Ferdinand Arntzen Elmenhorst, masterstudent i samfunnskommunikasjon ved Universitetet i Agder. Har også en bachelor i medieproduksjon og kommunikasjon fra UiA.
Jeg begynner å lure på hvem som er morgendagens KI-kjenner? Foreløpig er ikke jeg i den kategorien i hvert fall.
Som student på masternivå har jeg tatt i bruk KI i undervisningssammenheng én gang. Dette var uoppfordret, og heller ikke noe jeg initierte. I en gruppeoppgave ble det foreslått å bruke Microsoft Bing sin chat-bot for å bidra med manusskriving til presentasjonen som skulle gjennomgås på slutten av økten. Dette var ikke en spesielt viktig oppgave, men heller et verktøy for å øve seg på konsise taler og hvordan man kan presentere. Vår fjerde gruppekamerat Bing dro denne i land for oss, med litt input fra initiativtakeren.
Jeg vil presisere at jeg er veldig fornøyd med studiet og får mange viktige perspektiver, men årets høstseminar peker på en revolusjon som allerede er her, som studiene må ta inn over seg.
Tanken om å bruke KI i besvarelser har aldri falt meg inn. Tvert imot, har jeg vært paranoid over å bare ha verktøyet tilgjengelig på PC-en i frykt for å bli tatt for fusk. Når man blir gitt arbeidskrav, så er ikke mitt instinkt å tenke hvordan jeg kan ta i bruk KI. Det er jo nokså nytt for alle, men for meg er dette helt ukjent farvann, noe jeg mener flere medstudenter er enig i. En del forelesere og studenter har nok begynt å omstille seg, men jeg tror de fleste enda er på mitt nivå; nysgjerrig, men uvitende.
Denne frykten ligger bare i hodet, og universitetene sier at KI som utgangspunkt på en selvformulert og gjennomtenkt tekst er greit, så hva er problemet? Min mening er at studentene ikke bevisstgjøres om KI-mulighetene på lik linje som næringslivet. Man bør selvfølgelig sette seg inn i det selv, ta ansvar og begynne å tenke og produsere med roboter som sparrepartner. Likevel skulle jeg ønske at studenter, og kanskje særlig kommunikasjonsstudentene, var en større del av denne gigantiske samfunnsendringen vi står overfor. Vi må omstille tenkemåten og arbeidsprosessen.
Gjennom studietiden får man mulighet til å delta på tekstskrivingskurs for oppgaver, Photoshop gjennomganger, næringslivsdager og lignende. Tiden er nok også inne for å iverksette workshops hvor man bevisstgjør og lærer studentene om KI. Det er klart at den kommende tiden trenger kunnskap om KI, og da er det viktig at universitetene tar del i denne utviklingen. Studentenes hoder må bare vendes i den retningen at vi selvfølgelig kan ta i bruk KI, men at vi må være kritiske.
For å melde meg litt på fremtidsspåingen vi gjennomgikk onsdag formiddag, så tror jeg at fag for kritisk tenkning, slik som ExFac, snart vil inneholde KI-kunnskap. Sent i august introduserte UiA to KI-baserte valgemner på 2,5 studiepoeng hver, så det begynner smått å ta form. Om man informerer om det, og tilrettelegger for det, så tror jeg KI vil bli en
essensiell del av idémyldring og tekstproduksjon, så vel som en solid studiepartner. Din egen kollokvie inne i skjermen - helt supert.
