Effektiv argumentasjon

Læren om topos

I retorikkfaget betyr «topos» en etablert oppfatning eller et alminnelig argument. I flertall heter det topoi. (Kilde: topos – Store norske leksikon). Det finnes ulike teknikker for å bygge en argumentasjonsrekke, enten det er til en tale, en kronikk eller et møte. Å kunne teorien om topos kan gjøre argumentasjonen din mer effektiv, fordi du er bevisst hvordan argumentene dine henger sammen og hvilke oppfatninger du ønsker å oppnå hos mottageren. Det kan minne om det kommunikasjonsrådgivere kaller «ønsket etterlatt inntrykk». Samtidig er teorien om topos noe for seg selv, fordi den handler direkte om «stedene» du velger å hente argumentene fra.

Start med mellomtitler

Se for deg at argumentasjonen i din neste artikkel er som en serie veiskilt, der hvert skilt viser en ny måte å komme til samme sted på. Lag mellomtitler som oppsummerer innholdet i hvert avsnitt. Pass på at titlene har en logisk rekkefølge som er enkel å følge for mottakeren.

Test sammenhengen

Sjekk med en kollega om sammenhengen gir mening, ofte kan det som er logisk for en selv være gresk for andre. Neste steg er å teste at tematikken du har valgt for hvert avsnitt, henger sammen. Hvis noe bare henger halvveis med, stryk det eller koble essensen inn i et eksisterende avsnitt.

Vær streng

Når du har skrevet avsnittene helt ut, sjekk at hver setning «svarer» på mellomtittelen. Hvis ikke, vurder om innholdet skal spares til en annen tekst eller om det er behov for en ekstra mellomtittel. Hvilke topoi du velger som grunnstamme i argumentasjonen din vil naturlig speile seg i mellomtitlene per avsnitt. Her er et eksempel:

Case: Tekst til intranett

Du skal skrive en tekst til intranett om forebygging av arbeidsbelastning. Ønsket etterlatt inntrykk er at ansatte opplever seg sett og tar grep sammen med nærmeste leder for å motvirke stress. Hvordan velger du topos, altså «stedet» for argumentasjon?

Du kan f. eks. bruke underlagsmateriale med statistikk på arbeidsbelastning. Du kan diskutere temaet med kollegaer på tvers i organisasjonen. Eller du kan gå ut fra egen erfaring, og deretter verifisere med flere hvorvidt det er gjenkjennbart. Sistnevnte er mest "risky", da en kan bomme på det som er «allmenn etablerte oppfatninger» og fakta om arbeidsbelastning der du jobber.

Du velger fem mellomtitler, for eksempel:

1. Balanse mellom jobb og fritid
2. Gråsoner vs. fleksibilitet
3. Forebygging
4. Struktur
5. Ansvar

Bruk spørsmål

Målet er at argumentene du bygger skal ha en kobling til hvert av disse «stedene» ovenfor.

Eksempler:

1. Hvordan påvirker arbeidsbelastning balanse mellom jobb og fritid?
2. Hvilke gråsoner finnes det i fleksible løsninger som f.eks. hjemmekontor?
3. Hvordan forebygge høy arbeidsbelastning?
4. Hvilken betydning har strukturen på arbeidsplassen for grad av belastning?
5. Hvor ligger ansvaret, hvordan fordele dette?

Raske valg

Svarene du får er argumentene du bruker for å lage innholdet i artikkelen. Høres det komplisert ut? Test selv med et tema du skal skrive om! Etterhvert som du kommer inn i metodikken med å «velge veiskilt» for hvert avsnitt, vil det å velge argumenter ta kortere tid, uten at du mister sammenhengen mellom argumentene.

Lykke til!