Banner
PR-PRAT

Kyiv eller Kiev?

Ukrainas hovedstad er under angrep. Da er ikke det viktigste spørsmålet hvordan bynavnet skrives. Samtidig er det noe symbolsk i at norske journalister nå bruker den ukrainske skrivemåten Kyiv framfor den tradisjonelle Kiev.

SKREVET AV:

Erlend Lønnum. Kommunikasjonsrådgiver i Språkrådet og redaktør for Språknytt. Blogger fast på PR-prat.

Der andre rapporterer om liv og død, rapporterer jeg om skrivemåten av navn. Det er en språkrådgivers lodd. Det er sikkert flere journalister som kjenner seg igjen i at det handler om å finne en vinkling som er tilpasset målgruppen.

I tilfellet Kyiv/Kiev er målgruppen alle som skriver norsk. De som velger å bruke ukrainsk skrivemåte når de omtaler ukrainske byer og steder på norsk, respekterer det faktum at ukrainsk er det offisielle språket i Ukraina. Det er i tråd med Språkrådets anbefaling, som du finner på språkrådet.no.

NTB, NPK og andre medieaktører var snare til å følge Språkrådets råd. Den tradisjonelle skrivemåten Kiev har dermed på kort tid nærmest blitt fortrengt av ukrainsk Kyiv.

Hvor etablert navneformene blir, er altså opp til deg og meg.

Så gjenstår det å se om det også vil skje med tradisjonelle skrivemåter som Tsjernobyl og Krim. Byen heter Tsjornobyl på ukrainsk, og halvøya heter Krym på både ukrainsk og russisk.

Det samme skiftet gjelder enkelte personnavn, blant andre den ukrainske presidenten, som stadig oftere blir omtalt med sitt ukrainske navn Volodymyr Zelenskyj framfor den russiske varianten Vladimir Zelenskij.

Hvor etablert navneformene blir, er altså opp til deg og meg.

Gaddafi til besvær

Når vi i norske tekster skal gjengi personnavn og stedsnavn som er skrevet med andre bokstaver enn latinske, må vi transkribere. Da trenger vi et felles system. Det gjelder blant annet kyrillisk (ukrainsk, russisk og noen andre slaviske språk) og nygresk, som det finnes egne transkripsjonsregler for – se språkrådet.no.

Men hva gjør du hvis politiske omveltninger fører til at det kommer til nye navn og alternative navneformer?

Det gjelder også arabiske navn, som Muammar al-Gaddafi. I 2011, da Gaddafi var særlig mye omtalt i verdenspressen, fikk Språkrådet spørsmål fra journalister om hva som er den riktige skrivemåten på norsk. Svaret er Gaddafi. De fleste journalistene rettet seg etter det vi kan kalle den offisielle skrivemåten. Samtidig holdt noen få redaksjoner fast på alternative skrivemåter som Gadafi, Kadhafi og Gadaffi. Og slik er det fortsatt.

Geografiske navn i flere varianter

Har du forresten lurt på om det heter Luxembourg eller Luxemburg, Azorene eller Asorene, Swaziland eller Eswatini? Og om det heter Helsingfors eller Helsinki, Madras eller Chennai, Alma Ata eller Almaty?

Hvis du er i tvil om hvordan et utenlandsk stedsnavn skal skrives på norsk, kan du søke i oversikten over stedsnavn på nettsidene til Språkrådet. (Der kan du for eksempel se at du bør velge Asorene og Almaty.)

Men hva gjør du hvis politiske omveltninger fører til at det kommer til nye navn og alternative navneformer? Da anbefaler Språkrådet at du holder deg til de tradisjonelt kjente norske navneformene, der slike finnes, inntil det måtte bli anbefalt nye former.

Med andre ord: Følg med!


Relaterte innlegg

Her kan du lese andre innlegg av samme forfatter.

Siste innlegg

Har du lest disse?