Skap retorisk handlekraft med utfordrende spørsmål

Skrevet av:

Miriam Follesø. Utdannet retoriker. Fast blogger på PR-prat.

Først - noen eksempler på slike spørsmål:

• Hvorfor bruker vi formuleringer som «bærekraftig utvikling» på nettsidene, når vi ikke kan bevise dette i vår produksjon?
• Hvorfor mangler mangfoldsperspektivet i denne kampanjen?
• Hva skal vi kommunisere utad hvis journalister ber om innsyn i disse sms-ene? 
• Hvorfor har vi ikke vært tydelige om dette i offentligheten før?
• Hvem er det vi egentlig vil nå med dette budskapet, når det ser ut som det er skrevet for å tekke ledelsen?
• Hva mener vi med intranettsaken om fremtidig effektivisering, vil noen miste jobben?
• Hvorfor skal vi bruke denne influenseren til en Instagram-kampanje, når vedkommende gir blanke i smittevern?

Begrenses av rolleforståelse 

Spørsmålene har til felles at de tar opp temaer som er betimelige å ha avklart i kjernen av virksomheten før en setter i gang selve formidlingen, enten det er budskap som skal deles med ansatte eller eksternt.

Om du blir møtt med svar som «Vi kan ikke ta dette nå, vi må bare få lagt ut innholdet fortest mulig» eller «Den samtalen må vi ta en annen gang, bare sørg for å få på nyheten», kan det minne om en trangsynt forståelse av kommunikasjonsrådgiveres rolle eller et begrenset rom for ukomfortable diskusjoner. Noen steder finnes fortsatt tittelen «informasjonssjef» eller «informasjonsrådgiver» som gir inntrykk av at vedkommende kun jobber med distribuering av informasjon og ikke kommunikasjon som fag. En slik rolleforståelse kan sette begrensninger for retorisk handlekraft i virksomheten.

Språk og retorikk

Vet du hvordan du skal argumentere?

Les mer

Digital handlekraft

Retorisk handlekraft kan beskrives som en iboende menneskelig evne til å agere, handle ut fra evalueringer og stille spørsmål. Samt hvilken kapasitet et budskap har til å oppnå endring ved å overbevise mottagerne. Den amerikanske retorikeren Kenneth Burke står bak teorien som begrepet «rhetorical agency» springer ut fra (A Grammar of Motives, 1945). Teorien handler om hvordan ethvert menneske som deler et budskap med hensikt å overbevise andre, opptrer som en «agent», der selve handlekraften i formidlingen påvirkes av hvordan vi kommuniserer («agency»).

I et digitalt perspektiv strekker teorien seg utover en klassisk tale, til en ultrakort tweet, en snapvideo eller et bilde på Instagram. Hvordan utføres kommunikasjonshandlingen, hvilken kraft ligger i formidlingen, hvilken evne har et likerklikk fra en person til å endre din oppfatning av for eksempel en politiker? Når forandret du sist mening etter å ha lest noe på Facebook? Hva sier det om presentasjonen av og innholdet i budskapet?

Motivasjon og lederskap

Poenget med å skrive disse linjene er todelt. Å kjenne til begrepet om retorisk handlekraft og Burkes filosofi kan i seg selv være faglig nyttig i budskapsutvikling. Videre er det ment som motivasjon til å våge å stille de kritiske spørsmålene, ta rollen som ordstyrer og premissgiver i ubehagelige samtaler og bidra til et åpent klima for kommunikasjonsfaglige diskusjoner internt.

Jo mer aksept du som kommunikatør får for å stille spørsmål i en tidlig fase og dermed kvalitetssikre mulige konsekvenser av formidlingen, dess lettere får du gjort jobben din. Kjennetegn for kvaliteten på et kommunikasjonsarbeid kan være hvilken strategi som ligger bak det operative, hvor sterk ryggdekningen er i en krise og hvilket potensiale et budskap har for å oppnå endring hos mottagerne, enten det er snakk om nytt handlemønster, kompetanseheving eller holdningspåvirkning.

Som professor ved Universitetet i Houston, Brené Brown uttalte i sin podcast om lederkommunikasjon: «Å gjennomføre ubehagelige diskusjoner på arbeidsplassen er en egen kompetanse». Det er ikke enkelt eller noe en hopper rett inn i. Likevel er det å adressere utfordrende områder ved organisasjonens formidling noe som kan gi dypere innsikt i hvorfor vi sier det vi sier, tverrfaglig forståelse for ulike synspunkt og bidra til et grundigere strategisk kommunikasjonsarbeid internt og eksternt.