Banner
Språk og retorikk

Lær av Ernas nærmeste

Hvordan blir Erna Solbergs taler til, og hvordan samkjøres budskapene fra så ulike statsråder som Bent Høie og Abid Raja? Statssekretær Rune Alstadsæter gir innblikk i hva som skjer bak lukkede dører på Statsministerens kontor, i nyeste episode av Kommunikasjonspodden.

Man kan si at det er Rune Alstadsæter som tilpasser ordene til Erna Solbergs stemme. Da er det viktig å huske at du ikke skriver på vegne av deg selv.

- Du bør i alle fall kjenne den du jobber for ganske godt. For det er jo ikke nødvendigvis ditt språk, ditt ego, og dine tanker som du skal sette ned på papir, poengterer Alstadsæter.

Det er særlig viktig i en krise.

- For når du står midt i den krisen, så skjer ting utrolig fort. Det manuset skal være klart hvert øyeblikk. Du bør kjenne personen du skriver for før du setter i gang. Hvis ikke kan det bli utfordrende.

Det ville ikke vært autentisk hvis hun skulle lirt av seg masse krigsmetaforer.
Rune Alstadsæter

Den norske Erna-stilen

Det var tidlig klart at det Alstadsæter kaller «den avdempede norske Erna-stilen» var veien å gå for Solberg og resten av regjeringsapparatet. I motsetning til blant annet Trump og Macron, som har valgt et mer aggressivt og krigersk språk.

- Det ville ikke vært autentisk hvis hun skulle lirt av seg masse krigsmetaforer, sier Alstadsæter.

- Det er mange statsledere som har valgt en ganske annen kommunikasjonsform rundt korona. Vi valgte tidlig at det velger vi bort. Det passer ikke den norske diskusjonen. Det skaper ikke tillit til myndighetene, og det passer i alle fall ikke Erna Solberg, som ikke snakker sånn til vanlig.

Skjermbilde fra Erna Solbergs tale til folket, på NRK sin nettspiller.JPG
Ernas tone: Det var tidlig klart at språket brukt i Erna Solberg sine taler ikke skulle være aggressivt og krigersk. Skjermdump fra hennes tale til folket 18. mars, fra NRK sin videoavspiller.

Meningsmålinger og statshemmeligheter

Meningsmålingene viser at både helseekspertene og de fremtredende politikerne under pandemien er populære. Alstadsæter humrer når han sier at suksessfaktoren er en statshemmelighet, men letter på sløret:

- Jeg syns vel at vi har hatt politikere og fagfolk som har vært dønn forbanna ærlige i ni uker i Norge. Og det gir tillit. Det gir trygghet. Man har vært åpne om at man har tatt beslutninger under press, og kanskje med mangelfull informasjon. Vært åpne om når det er gjort endringer, vært åpne om at det har vært ulike faglige råd og ulike meninger.

Den statsråden som ikke åpner for tvil og at det er ulike syn på ting, vil få trøbbel i en situasjon som dette.
Rune Alstadsæter

- Er det litt nytt, det å være så åpen om usikkerhet?

- Jeg tror at det finnes så mye informasjon som folk ville fått uansett. Den statsråden, den politikeren som er veldig bastant, som ikke åpner for tvil og at det er ulike syn på ting, vil få trøbbel i en situasjon som dette. For alle skjønner at det er vanskelige hensyn å ta. Alle skjønner at vi gjør feil. Og vi har ikke full oversikt.

Samme språk fra alle

Alstadsæter og hans kolleger ved Statsministerens kontor (SMK) samordner kommunikasjonen fra ulike statsråder, fra ulike partier og med ulike personlighetstyper. 

- Hvordan tilpasser man for så ulike typer som Høie og Raja?

- Det viktigste er jo at vi snakker sånn cirka samme typen språk. Vi bruker de samme begrepene, og vi forklarer hvorfor vi gjør ting. Både Abid og Bent har jo tatt utgangspunkt i det samme språket og forklart regjeringens beslutninger ut ifra at vi må ha kontroll med smitten.

- Men det viktige er at de har samme budskap og samme beskjeder. Selv om de er kulturminister, om de er helseminister, eller er FHI eller Helsedirektoratet. Og det tror jeg har vært en styrke at faktisk FHI og Helsedirektoratet har stått på de samme pressekonferansene som Bent Høie og resten av gjengen. Og tatt imot de spørsmålene som pressefolkene har stilt.

Hør mer om hvordan de har jobbet med valg av budskap og begreper, i Kommunikasjonspodden.

Krisekommunikasjon
FHI overveldet av oppmerksomhet
Les mer

Den beste krisekommunikasjonen

Alstadsæter og kollegaene hans på SMK er vant til krisearbeid.

- På sett og vis er det «normal drill» mandag til søndag på SMK også nå. Selv om det er mer intenst, og selv om oppgaven er stor.

Du kan ikke finne opp en ny måte å være på fordi du havner i en krise.
Rune Alstadsæter

Det som skiller denne krisen fra andre, er det store omfanget, men kjernen i krisearbeidet er det samme.

- Du kan ikke finne opp en ny kommunikasjonsstrategi, en ny personlighet på folk. Du kan ikke finne opp en ny måte å være på fordi du havner i en krise. Så den beste formen for krisekommunikasjon er jo at du over tid har utviklet ledere, utviklet et språk, opparbeidet tillit i befolkningen – som du kan ta utgangspunkt i når krisen står der.

Krisekommunikasjon
Krisekommunikasjon - hva er det, og hvordan gjør du det best mulig?
Les mer

I Kommunikasjonspodden kan du også høre hvordan Alstadsæter har jobbet med Erna Solbergs, og resten av sentrale regjeringspersoners, budskap i krisen. Retorikkforsker Magnus Hoem Iversen gir karakterbok for kommunikasjonen fra talspersonenene i koronakrisen. Og forfatteren av «Hvit PR», Umar Ashraf, snakker om budskapene som bommet og hvordan du bør jobbe for å nå alle.

Siste saker

Har du lest disse?

Teknologi og digital kommunikasjon

På TikTok har de uniform

Les Mer