Åpenhetsprisen 2026 går til Hilde Henriksen Waage
Hun får prisen for hennes utrettelige arbeid med å avdekke manglende statsdokumenter, utfordre etablerte maktfortellinger og kampen for offentlig innsyn i Norges rolle i Oslo-prosessen.
Kommunikasjonsforeningen deler ut Åpenhetsprisen til organisasjoner, institusjoner, bedrifter eller enkeltpersoner, som har bidratt til å synliggjøre og fremme åpenhet og innsyn i forhold ved det norske samfunnet, det politiske systemets forvaltning, eller offentlige og private virksomheter.
Professor Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo mottok i dag Åpenhetsprisen under Kommunikasjonsforeningens Høstseminar. Prisen hedrer hennes mangeårige arbeid for innsyn i Norges hemmelige fredsforhandlinger.
I over 20 år har historikeren utfordret landets mektigste politiske miljøer for å finne forsvunne arkivdokumenter. Juryen peker på at åpenhet handler om hva som faktisk blir dokumentert og bevart for ettertiden.
– Jeg er så glad og takknemlig for å ha fått Åpenhetsprisen for 2026. Det er nok en anerkjennelse av min forskning gjennom et helt liv, forteller Hilde Henriksen Waage.
Juryen skriver i sin begrunnelse at Waage har vist et helt særegent mot gjennom arbeidet sitt:
– Hun har stilt spørsmål ved en etablert fortelling om Norge. Hun har utfordret noen av landets mektigste politiske og diplomatiske miljøer. Og hun har nektet å godta at fraværet av dokumentasjon skulle få sette punktum, skriver juryen.
Videre skriver de:
– Åpenhet handler ikke om hva de som har makt velger å fortelle. Det handler om hva som dokumenteres. Hva som bevares, og hva offentligheten får anledning til å ettergå. Kampen for åpenhet kan ta lang tid. Årets vinner har brukt mer enn 20 år på den samme kampen.
Møtte betydelig motstand
Waages arbeid startet da hun på oppdrag fra Utenriksdepartementet undersøkte Norges rolle i prosessen. Hun oppdaget at sentrale dokumenter manglet i departementets arkiver. Det gjaldt perioden fra januar til september 1993, da de hemmelige forhandlingene pågikk. Arkivet var ikke bare mangelfullt. Det var tomt for dokumenter fra disse avgjørende månedene.
Hun møtte betydelig motstand for sitt arbeid. Waage har selv fortalt at hun ble bedt om å avslutte letingen. Da hun fortsatte, ble det sådd tvil om hennes kompetanse og motiver.
– Offentlige arkiver er ikke bare lagringsplasser. De er demokratiets hukommelse.
Waage ga seg likevel ikke, men fortsatte å lete i norske og utenlandske arkiver. Arbeidet ga til slutt konkrete resultater. I 2022 fant hun graderte norske dokumenter i et utenlandsk statsarkiv. I 2026 dukket enda flere hemmelige papirer opp i en privat kjellerbod under en politietterforskning. Funnet ga en over 20 år gammel påstand full bekreftelse.
– Offentlige arkiver er ikke bare lagringsplasser. De er demokratiets hukommelse, understreker juryen.
Dokumentene som nå er funnet, er overført til Nasjonalarkivet. De gjennomgås og vurderes med sikte på avgradering og offentliggjøring. Stortinget har også vedtatt en bred offentlig gransking der spørsmålene Waage har reist, inngår.
– Jeg skriver nå en ny bok med arbeidstittel «Et brennbart prosjekt. Norge, Israel, Midtøsten, Epstein – og meg.» Utenriksminister Espen Barth Eide har gitt meg innsyn i dokumentene jeg har lett etter i 20 år, de som ble funnet i kjellerboden til Terje Rød-Larsen og Mona Juul. Så jeg trenger saktens en Åpenhetspris, forteller Waage.
Fremme åpenhet
Juryen fremhever at Waage har utfordret den etablerte fortellingen om Norges rolle som fredsmekler. Hennes arbeid viser hvorfor maktens egen fremstilling ikke kan stå alene. Hun har også minnet oss om at offentlige arkiver ikke bare er lagringsplasser. De er demokratiets hukommelse.
– For oss i juryen er det aller viktigste at de må ha synliggjort og fremmet åpenhet og innsyn, og de må ha vist viktigheten av gjennomsiktighet og turt å være modige. De må ha gått lenger enn andre og lenger enn det som forventes, forteller juryleder Jan Christian Thommesen.
– Kampen for åpenhet kan ta dager. Måneder. År. Tiår.
Årets vinner har brukt mer enn 20 år på den samme kampen.
Waage understreker at hun kommer til å fortsette arbeidet sitt, tross motstand gjennom årene.
– Jeg er forsker. Jeg er ikke deltaker i noen politisk debatt. Jeg fremmer mine forskningsfunn og jeg kommer til å fortsette å gjøre det.
Årets jury har bestått av:
Jan Christian Thommesen, kommunikasjonsdirektør i XXL.
Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge.
Gro Bogen Nilsen, kommunikasjonsdirektør i Aleris.
Camilla Bruseland, leder for stab for kommunikasjon Troms politidistrikt.
Thomas Wrigglesworth, kommunikasjonssjef i Oslo Røde Kors.
Det er åpent for alle å komme med forslag til kandidater. Forslag med begrunnelse sendes til post@kommunikasjon.no.
Nominer dine kandidater allerede nå!