Kommunikasjonstrender 2026

Mer GEO

I fjor skrev vi om skiftet fra SEO til GEO. Om du trakk litt på skuldrene da, bør du følge bedre med nå.

«I 2026 vil merkevarers omdømme i økende grad formes av hva KI svarer, ikke av hva folk søker etter.» Det uttalte Melanie Klausner, leder for kundekontakt i det internasjonale kommunikasjonsbyrået Havas Red, til PR Daily.

Kort forklart betyr dette at virksomheter ikke lenger bare kan tenke på hvordan de dukker opp i Google-søk. De må også ta høyde for hvordan de blir fremstilt når folk spør kunstig intelligens om råd, anbefalinger eller forklaringer.

«Når stadig flere får informasjon gjennom KI-svar, blir det avgjørende hvilke kilder KI-en bygger svarene sine på. Derfor må virksomheter prioritere troverdig redaksjonell omtale, egne dokumenterte data og tydelige fagpersoner som uttaler seg offentlig. Det er denne typen innhold KI-systemer i praksis bruker som grunnlag når de oppsummerer og svarer brukerne», forklarer Klausner.

Og for ordens skyld, GEO er ikke det samme som AEO. «AEO-tilpasning handler om å gjøre innhold klart til å bli vist som et direkte svar i søkemotorer og AI-assistenter, mens GEO-tilpasning handler om å gjøre innholdet ditt til en kilde AI-systemer kan bruke og sitere i genererte svar,» skriver tenkdigitalt.no.

Mer håndverk

Den amerikanske medieovervåkningsplattformen Muck Rack har også bedt eksperter se i krystallkulen. Ifølge Josh McConnell, teknologidirektør i kommunikasjonsselskapet FleishmanHillard, vil 2026 bli året for de av oss som evner å prioritere og kuratere innhold, ikke bare produsere mer. I en medievirkelighet preget av automatisering og overflod blir gjennomtenkte valg, tydelig formål og faglig dybde stadig viktigere.

«Når store språkmodeller oppsummerer saker før mennesker i det hele tatt leser dem, blir troverdighet og håndverk den nye valutaen», sier McConnell til Muck Rack.

Den samme utviklingen beskrives i analyser fra PRLab og hos The Wall Street Journal, som mener «nyhetsbrev-dillen» er i ferd med å nå kokepunktet. Også på LinkedIn finner man mange bransjefolk som peker på økt betydning av direkte-til-publikum-kanaler og personlige avsendere.

Mer måling

I samme retning peker Kantar i sin rapport Marketing Trends 2026. De skriver når 61 prosent av markedsførere planlegger å øke investeringene i influenserdrevet innholdsproduksjon, skjerpes kravene til kvalitet og dokumentert effekt. Rapporten slår fast at likes, visninger og engasjement ikke er tilstrekkelige mål alene, og at innhold i større grad må vurderes etter faktisk effekt på bunnlinjen.

En annen som tror at 2026 er året for måling, er professor Erik Brynjolfsson, leder for Digital Economy Lab ved Stanford University. Universitetet har fått egne KI-eksperter til å spå KI-fremtiden.

Brynjolfsson mener KI-hypen er i ferd med å stilne:

«I stedet for spekulasjoner vil vi få “KI-dashbord” som i sanntid viser hvor KI øker produktivitet, fortrenger jobber eller skaper nye roller, helt ned på oppgave- og yrkesnivå», mener han.

Professoren viser til tidlige funn som allerede indikerer svakere jobb- og inntektsutvikling for unge arbeidstakere i KI-utsatte yrker.

«Ledere vil bruke disse tallene i den daglige styringen, mens politikere vil bruke dem til mer målrettet kompetansepolitikk og omstilling», sier han.

Mer tålmodighet

Brynjolfsson er nylig blitt intervjuet av teknologijournalistene i The Cube. Her maner han til KI-tålmodighet, og sier at vi ennå ikke aner hva slags endringer KI vil føre med seg. «Da dampmaskinen, elektrisitet eller internett kom, ble vi også slått i bakken og fikk en følelse av at dette kunne endre alt! Samtidig tok det lang tid før vi forsto hva vi nå var i stand til, og hvordan samfunnet faktisk endret seg», sier han og forklarer:

«Da Jeff Bezos startet Amazon, revolusjonerte han først og fremst måten vi handlet bøker på. Han begynte ikke med å si opp folk og erstatte lagerarbeidere med roboter.»

Mer hverdagsglede, mer IRL

Kantar beskriver også fenomenet «little treat»-kultur i sin rapport. Flere markerer hverdagslige øyeblikk og små gleder ved å belønne seg selv og dokumenterer dette i sosiale medier. Hvorfor det er relevant for kommunikatører? Jo, fordi, ifølge Kantar, vil merkevarer som lykkes fremover være de som klarer å skape verdi og glede. Vi skal møte forbrukerne der de faktisk er, både emosjonelt og økonomisk.

For i takt med at algoritmestyrte flater belønner generisk og salgsdrevet innhold, får mikrofellesskap økt betydning på SoMe. Autentisk engasjement veier tyngre enn bred rekkevidde. Derfor må kommunikatører tenke konsistent, verdibasert tilstedeværelse. Dette gir større effekt enn volum.

Trendskribenten i det svenske magasinet Damernas Värld skriver, er også de dypt moteinteresserte lei av ensrettingen i sosiale medier, der det nærmest er mulig å beregne en persons skjermtid ut fra antrekket hen ifører seg. Mote- og skjønnhetsbransjen svarer nå med stadig flere fysiske arrangementer i butikkene, som produktlanseringer, workshops, motevisninger og VIP-kvelder, for å tilby mer taktil inspirasjon, spår bladet.

«På moteukene har papirmagasiner blitt hot tilbehør. Ofte er det bildene som gjør at papir foretrekkes fremfor digitale kanaler», påpeker Nicklas Hermansson, svensk trendanalytiker og prisbelønt foredragsholder.

Kjapt oppsummert:

Til slutt har vi rappet fem 2026-poenger fra den danske medieforskeren og foredragsholderen Timme Bisgaard Munk:

1. Parasosiale relasjoner slår produktkvalitet: Forbrukere kjøper relasjoner, ikke bare varer.
2. Alt er overvåking: Hvert klikk og hver interaksjon blir data som mater algoritmene.
3. KI overalt gjør menneskelighet til luksus: «Skrevet av et menneske» blir et nytt kvalitetsstempel.
4. Narrativ spiser volum: Det avgjørende er å eie fortellingen, ikke megafonen.
5. Performativ identitet og «informasjonskrig»: Vi optimaliserer oss selv for algoritmisk synlighet, mens markedsandeler vinnes gjennom kontroll over samtalen. Den som får sin samtale definert som legitim, vinner fram.