Erna Solberg om trykket: Ba barna ikke lese medier

«Vi lærte ganske tidlig at barna våre må få beskjed om å ikke lese medier eller være på sosiale medier», sa den tidligere statsministeren på scenen i Arendal.

Hun mener at mediene fort glemmer menneskene rundt, som også blir rammet av en mediestorm, når alle jakter neste overskrift om samme sak.

«Veldig mange mennesker hadde ikke tålt å stå i det vi stod i», sa Solberg om ukene da det kokte som verst rundt ektemannens aksjehandler.

Ordene falt da Kommunikasjonsforeningen og Kampanje inviterte til seansen «I medienes søkelys» under Arendalsuka.

Der ble en rekke sider ved temaet medietrykk tema.

«Jeg har en familie med ballast. Du kan ikke være toppolitiker i Norge i dag, og møte norsk presse, med en sårbar familie», sa Solberg.

«Tid» ble et gjennomgangstema i samtalen. Mens mediene gjerne vil ha svar fort, er Erna Solberg opptatt av at det er uklokt å forhaste seg når det virkelig koker.

Da aksjesaken var på det mest intense, var det avgjørende for henne å sjekke, dobbelkontrollere og skaffe seg oversikt, før hun til slutt stilte på et intervjumaraton på én dag.

Solberg er klar på at det var helt rimelig at saken fikk stor oppmerksomhet. Men hun mener det trengs en kritisk intern diskusjon om summen av medietrykk, tempoet i hvor raskt man krever svar og summen av hva man forventer å få svar på.

Å blokke ut har vært en nøkkel for hennes nærmeste i stormer.

Å styre unna mediedekningen.

Å unngå både redaktørstyrte og sosiale medier.

Å søke bistand hos gode venner med kjennskap til hvordan pressen opererer.

Dette er en del av det Solberg kalte familiens overlevelsesmekanisme.

Hun er veldig tydelig på at hun selv aldri har vært noe medieoffer, men hun er opptatt av statusjaget blant journalister, der en politikers skalp henger høyt.

«Tillit» var et annet nøkkelord i panelsamtalen. Thorbjørn Jaglands advokat Anders Brosveet fortalte at han i hovedsak har gode erfaringer med pressen – med ett klart unntak i vinter. Brosveet er opptatt av et klima der det er mulig å ha bakgrunnssamtaler og dialog.

Advokaten ville ikke gå i detalj om den pågående saken, men han lettet litt på sløret om hvordan medienes jakt ble opplevd etter at Epstein-filene ble sluppet og mediene krevde svar om hva som dukket opp.

«Vi visste at dette skal Økokrim etterforske. Når vi står i en sak som skal etterforskes av påtalemyndigheten, er vårt fokus som jurister at sluttresultatet skal bli sannheten», sa Brosveet.

Tredjemann opp på scenen var Espen Skoland. Han har blant annet vært PR-rådgiver for Ingebrigtsen-brødrene og hoppsjef Jan Erik Aalbu, i høyprofilerte mediesaker. I Ingebrigtsen-saken ble det ekstra krevende at den ekstreme omtalen var så tett på private forhold.

Skoland presenterte et sammensatt syn på hvordan medietrykk fungerer.

«Pressen er ikke nødvendigvis blitt verre, men i kommentarfeltet og sosiale medier er trykket helt intenst for dem som står i stormen, sa han.

Flere av paneldeltagerne trakk frem poenget om endringene i medielandskapet.

Også Skoland var opptatt av å ikke ta hastebeslutninger under press, og at opplevelsen av nyanser som forsvinner er spesielt krevende.

Dessuten trakk Skoland frem at offentligheten ofte ikke kjenner til hvilke menneskelige hensyn mediene faktisk tar, for eksempel som resultat av at en dialog ender med at det eller det ikke blir publisert.

Summen av vitnesbyrdene fra scenen underbygget i stor grad funnene til psykologspesialt Kim Edgar Karlsen, som har skrevet bok om å være i medienes søkelys.

Han forteller at det er særlig vrient når dekningen går fra å handle om en rolle og over i noe mer privat.
««Nesten alle trenger en form for skjerming, en pause for å hente seg inn igjen», sa psykologen og understreket at en slik reaksjon fort kan bli oppfattet som en strategi for å ikke svare.

Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening understreket at det gjøres mye for å ta problemstillingen rundt samlet medietrykk på alvor.

 Blant annet er det jobbet med en verktøykasse om temaet.

Terskelen for samtidig imøtegåelse, antall saker og hva sakskomplekser blir kalt er blant de relevante temaene. Samtidig er Nybø klar på at det trengs mer kunnskap.

Både hun og Dagbladet-redaktør Gunnar Stavrum understreket at mediene alltid må ha i bakhodet at det er enkeltmennesker involvert.

Stavrum var dessuten kritisk til fokuset på at journalisters avsløringer må få konsekvenser, for eksempel når priser skal deles ut.

Han understreket at det er pressens oppgave å belyse en sak, ikke om folk må gå eller bli straffet.

Se hele seansen her: