Banner
Strategisk kommunikasjon

Vant masterstipend - les om resultatet

Andrea Björgólfsdóttir mottok i fjor vårt masterstipend for sin oppgave om innvandrerkommunikasjon under pandemien. Nå er den ferdig!

Om oppgaven

Master in Media Practices fra Høgskulen i Volda. En kvalitativ analyse av helsemyndighetenes kommunikasjon til innvandrere under koronapandemien. «Det er unaturlig å holde avstand til hverandre i en krise som koronapandemien; da må man holde sammen!»

Det var en aha-opplevelse under praksisperioden hennes i Helsedirektoratet som ga ideen til masteroppgaven.

– De hadde nylig gjort en stor undersøkelse om hvordan innvandrere synes det var å forholde seg til restriksjoner og anbefalinger under pandemien, som gjorde stort inntrykk på meg, forklarer Andrea.

Situasjonen i hjemlandet til de som ble spurt, hadde stor betydning for hvordan pandemien ble opplevd.

– I rapporten snakket respondentene om faktorer som at i deres kultur var det unaturlig å holde avstand i kriser fordi da skulle man holde sammen, og at særlig de som kommer fra krig, uttrykte at det var vanskelig å være så opptatt av pandemien når det utspiller seg langt mer alvorlige ting i hjemlandet.  Å få et slikt innblikk inn i andres liv på den måten var en stor "eyeopener" for meg, som jeg visste jeg ville forske mer på.

Den kulturelle rammens betydning

For å begrense oppgaven tok Andrea særlig for seg norsk-pakistanere, da de var den innvandrergruppen som opplevde høyest smitte.

– Oppgaven har et spesielt fokus på kulturelle og religiøse faktorer, som viste seg å være viktig i store deler av innvandrerbefolkningen budskapsforståelse, sier hun.

Krisekommunikasjon
Korona-kommunikasjon: Ikke en spurt, men en maraton
Les mer

Et av funnene i oppgaven var at forståelse av helsemyndighetenes budskap, ikke virket som det største problemet. Problemene oppstod gjerne når individer ble tvunget til å velge mellom å følge helsemyndighetenes anbefalinger eller de kulturelle og religiøse normene til samfunnet de tilhørte.

– Å velge å avstå fra å dra i familieforsamlinger grunnet koronasymptomer, eller ved å følge koronarestriksjoner som regulerte hvor mange som kunne møtes, kunne føre til sosiale sanksjoner, sier Andrea.

Manglende kunnskap om krisekommunikasjon i ikke-vestlige land

Målet med Andreas masteroppgave var å bidra til at hele Norges befolkning får kommunikasjonen de trenger og har rett på når neste krise kommer. Hun etterlyser mer forskning på temaet:

– Én ting som overrasket meg og gjorde meg ganske oppgitt, var at publikumsstudier om krisekommunikasjon primært er blitt utført i vestlige land, noe som kan ha resultert i et ensidig fokus med vestlige perspektiver i håndtering av kriser.

Hun viser også til at Helsedirektoratet justerte kommunikasjonen underveis, basert på erfaringene som ble gjort.

– Helsedirektoratet samlet inn mye innsikt under pandemien, og man kan se en stor utvikling i hvordan de kommuniserte under pandemien.

Krisekommunikasjon
Våre artikler om kommunikasjon i koronatid
Les mer

Selvtillitsboost og jobbjakt

Skal du i gang med egen masteroppgave? Andrea anbefaler alle kommunikasjonsstudenter å søke stipendet vårt.

– Det var rett og slett et skikkelig selvtillitsboost og gjorde meg veldig motivert til å skrive oppgaven, sier hun.

Nå som hun er ferdig står jobbjakt i Oslo for tur.

– Drømmejobben er enten byrå eller en kul kommunikasjonsavdeling.

Stipend til masterstudenter

Tar du en master i PR og kommunikasjon? Kommunikasjonsforeningen vil oppmuntre flere masterstudenter til å skrive oppgaver om faget vårt. Kommunikasjonsstudenter på masternivå er velkomne til å søke stipend uavhengig av hvilket studiested de tilhører.

Les mer om søknad og frist