Læring fra en krisevaksinert
Tidligere leder for Oslo Pride, Inger Kristin Haugsevje kaller seg for «krisevaksinert» etter terrorangrepet i Oslo i fjor sommer. Nå deler hun erfaringer og råd.
Natt til 25. juni i fjor ble Oslo rammet av et terrorangrep rettet mot utestedene London Pub og Per på hjørnet. To personer mistet livet og mange ble skadet. Daværende leder for Oslo Pride, Inger Kristin Haugsevje, hadde nettopp sovnet da hun fikk den første telefonen den natten. Det var løsnet skudd i Oslo og terrorhandlingen var åpenbart rettet mot det skeive miljøet. Dagen etter skulle årets Pride-parade gå av stabelen. Det var forventet at en halv millioner mennesker ville samles til fest, politisk markering og feiring i Oslo sentrum. Hva nå?
Sukker mot sjokk
Hvis du var tilstede på Kommunikasjonsdagen i mars i år hørte du antagelig Haugsevje fortelle om de tre første dramatiske døgnene der glede og fest ble forvandlet til redsel og fortvilelse. Haugsevje ble mer eller mindre uforberedt kastet ut i akutt kriseledelse, heldigvis godt hjulpet av kommunikasjonsrådgiver Kristine Meek fra Sannum & Bergstuen. Meek ble kontaktet bare timer etter terrorangrepet og bisto Haugsevje og Oslo Pride under hele krisen.
- Ledere reagerer ulikt på krise og det er vanlig å bli handlingsorientert og operativ, fortalte Haugsevje under foredraget.
- En helt vanlig reaksjon er også å bli veldig detaljorientert.
Hun smilte litt, da hun fortalte om sitt eget oppheng i at brusen krisestaben fikk servert måtte være sukkerholdig, ikke «light». Hun hadde en gang lært at sukker kan forebygge sjokk.
- Men som leder må man holde overblikket og ikke la seg friste til å bli detaljorientert.
Informasjonssug
Etter at Politiet valgte å avlyse Pride-paraden dagen etter angrepet, skulle kommunikasjon bli helt avgjørende for å få ut riktig informasjon i riktig tid. Samtidig skulle organisasjonen ta seg av et kriserammet skeivt miljø, deres pårørende, venner og alle andre som var berørt. Haugsevje var selvfølgelig også selv dypt berørt av det som hadde skjedd og har i ettertid tenkt og jobbet mye med hvordan man kan være bedre forberedt når en plutselig og voldsom krise oppstår. Vi har bedt henne liste opp noen av de tingene hun lærte. Hun har selv valgt å kalle rådene for:
«Fem læringspunkter fra en krisevaksinert leder»
Øv!
- Det aller viktigste er å øve. I tillegg til selve kriseprosedyren, bør man sørge for at teamet også er trent i å håndtere egne og andres følelser. Det vil oppstå følelser under press som man har mindre kontroll på enn vanlig. Et trygt team vil i mindre grad ønske å «ta en runde til» når du som leder har besluttet noe. Et trygt team vil også i mindre grad bli usikre dersom situasjonen krever at man jobber med en annen kommandolinje og med andre arbeidsoppgaver enn man gjør til daglig.
Hvil og spis!
- Min erfaring er at kriser utløser sterke følelser og kan skape «kriser i krisen». Det kan skje både internt og eksternt. Følelsesutbrudd smitter og utløser følelser, og plutselig har man en kjedekollisjon av emosjonelle utbrudd som påvirker krisehåndteringen. Dersom disse tar for mye fokus, vil du som leder miste fokus på den operasjonelle krisen. Unngå å lytte til instinktet som er opptatt av å hjelpe til og dykke ned i detaljer, for da mister man roen, overblikket og fokus. Prioriter heller å spise og hvile. Trekk deg unna de mest hektiske områdene. Da får du bedre overblikk og er passelig uthvilt når neste «krise i krisen» kommer. Du aner aldri hva som vil kreves av deg som leder, og du bør aldri la batteriene gå helt tomme.
Få overblikk, skriv logg!
- Som leder opplever du mye som resten av krisestaben ikke nødvendigvis er med på. Det kan være politisk spill i gangene, personalkonflikter, rykter, tips eller liknende som du gjennom din stilling får tilgang til. De samlede inntrykkene du får fra ditt perspektiv og posisjon gir deg et overordnet blikk som danner grunnlag for din magefølelse. Denne magefølelsen bruker ledere ubevisst. I etterkant kan det være vanskelig å forklare hvorfor du gjorde som du gjorde, basert på hvilke fakta og følelser. Forsøk derfor å skrive din egen logg/dagbok underveis om ting du får vite eller følelser/betraktninger du har, slik at du har en kronologi på hendelsene og inntrykkene dine. Loggen hjelper deg å rydde i hodet, og kan bli nyttig i etterkant.
Du vil bli kritisert!
- Det ligger i krisens natur at den som håndterer krisen vil bli kritisert. Som leder er man symbolet på krisen. Kritikken kan bli usaklig og personlig. Du vil mest sannsynlig bli kritisert både internt og eksternt. Det er helt umulig å vite hva kritikken vil bli, og det er ikke sikkert at det er rettferdig eller berettiget. Det kan være fra små detaljer om bekledning og valg av ord i et direkte intervju til kritikk for manglende handlekraft eller innsats for å forhindre det som skjedde. Nettopp fordi du aldri vet hva denne kritikken vil bli, ikke fokuser på den.
- Dersom du som leder skal la din frykt for å bli kritisert styre hvordan du leder organisasjonen gjennom en krise, vil du i allefall bli kritisert. Prøv å legge denne frykten og selvbevisstheten til siden og fokuser på det som er de viktige oppgavene.
Gå aldri uten en kommunikasjonsrådgiver!
- Ledelse er i stor grad kommunikasjon. Som leder må du være bevisst på hvordan du kommuniserer og tilpasse kommunikasjonen din til situasjonen. En god kommunikasjonsrådgiver vil være god lederstøtte i krevende situasjoner. Kommunikasjonsrådgivere har avverget mange «kriser i krisen» ved å gi gode råd, avverge ugjennomtenkte utspill, følelsesutbrudd og spydighet på direkte TV etc. Det kan føles som å sløse med ressurser å ha med seg en «veskebærer» overalt, men det er det verdt. Har du ikke ansatte kommunikasjonsrådgivere, bør du ha avtale med et byrå. Anerkjenn at kommunikasjonsrådgiverne dine er veldig mye mer enn “veskebærere”. Når det stormer som verst: gå aldri uten en kommunikasjonsrådgiver!
Siste saker
Har du lest disse?
Medlem
Medlem
