Kunsten å ikke gjøre noe

-Først og fremst er jeg veldig lettet over å være ferdig.

Man kan høre at Chris Klemmetvold smiler i andre enden av telefonen. 

For en drøy uke siden holdt han foredrag for mer enn 400 mennesker under Kommunikasjonsdagen i Oslo. Han innledet med å fortelle at han var nervøs. 

-Jeg har tidligere levd av å holde foredrag, men dette var annerledes. Jeg har aldri fortalt om noe som er så personlig før, sier han. 

Å gjøre ikke noe

Chris Klemmetvold hadde vært leder for det norske IT-selskapet Innocode i bare noen få uker da Russland gikk inn i Ukraina den 24. februar ifjor. 50 av de 70 ansatte i selskapet hadde base i Ukraina, og Chris kjente på et akutt behov for å gjøre noe for dem.

I foredraget sitt forteller han om hvordan han kom til Kiev første gangen, før krigen brøt ut, og forsto at han som norsk leder hadde en helt annen oppfatning av det som skjedde enn det de ansatte i Ukraina selv hadde.

-For ukrainerne startet ikke krigen 24. februar i fjor, men i 2014 da Russland annekterte Krim. De hadde vært i krig i flere år allerede.

Da Chris kom hjem fra Ukraina, gikk han i gang med å gjøre det han tenkte var viktig for å hjelpe: Sikre lønnsutbetalinger, lage registreringssystemer for de ansatte så han til enhver tid kunne vite at de hadde det bra og desduten sikre at det sto senger og rom klare, hvis de ville flykte til Norge. Men svært få kom til Norge. Tiltakene Chris gjennomførte var det få som var interessert i. Det de ønsket var å fortsette å gjøre jobben sin som før.

-Jeg lærte to veldig viktige ting i denne prosessen. At man ikke uten videre kan anta at man forstår hva de andre rundt en tenker. Og at det noen ganger er det mest riktige å ikke gjøre noe som helst.

Tilbake på jobb 

Det er tidlig på morgenen når vi ringer Chris. Han er på vei med T-banen gjennom Oslo. Sakte men sikkert jobber han seg tilbake i arbeidslivet etter at han i oktober i fjor måtte melde fra til styret i Innocode at han ble nødt til å kaste inn håndkledet. Via legetimer og samtaler hos psykolog, ble det klart at Chris var utbrent og hadde en mildere depresjon. 

-Jeg har det mye bedre, nå, og har stille og rolig begynt å jobbe i et nytt selskap som arbeider med start-up-virksomheter, forteller han.

Om han skal tilbake i ledelse igjen, vet han foreløpig ikke. 

-Kanskje har jeg mer å lære før jeg eventuelt gjør det, jeg vet ikke.

Da Chris Klemmetvold holdt foredrag på Kommunikasjonsdagen måtte han stoppe opp et par ganger. Stemmen brast når han snakket om hvordan hverdagen som leder gradvis ble vanskeligere. 

-I alle lederjobber har du utfordringer og naturlige stressfaktorer. Når det kommer en krig på toppen blir de fleste andre utfordringer bagatellmessige. Likevel skal alt sammen håndteres.  

Støtte i styret

Etterhvert ble det vanskelig for Chris å sortere. Han følte at han mistet oversikten. Folk som var glade i ham sa at de opplevde ham som mer nonsjalant enn før. Han orket ikke lenger å følge med på hvor bombene smalt.

-Jeg tror det handlet om at det ble for mange beslutninger som skulle tas. I hvertfall kjenner jeg på en slags beslutningsmetthet i dag. Helt banale valg som hvilken vei man skal gå, eller om man skal ta T-banen eller ikke, synes plutselig vanskelige.  

-Hva tenker du kunne lettet jobben for deg den gangen?

-Mer erfaring i bagasjen, kanskje? Det jeg opplevde som veldig fint, var at jeg tidligere hadde lært at et styre ikke er noen du skal imponere og please, men at de er der for å gi deg råd når du trenger det. Det fungerte veldig fint og var en god støtte, tross alt. 

Han har også sett verdien av en sunn livsstil.

– Søvn er overraskende viktig. Har du spist riktig og sovet godt kan du stå i mye som er tøft. Jeg sov for lite i 2022.