Rekrutterte IT-folk ved å ikke bry seg
Da Lånekassen opplevde kronisk mangel på relevante søkere til IT-stillinger, åpnet de for permanent hjemmekontor - hvor som helst i landet. Kampanjen fikk drahjelp fra både statsministeren og digitaliseringsministeren.
De var nødt til å tenke nytt om rekruttering i Lånekassen. IT-avdelingen fikk ikke nok relevante søkere. Fra 2018 til våren 2021 var seks av 17 utlyste stillinger etter folk med riktig IT-kompetanse ubesatt.
– Vi bestemte da at vi ønsket å tilby hjemmekontor som hovedarbeidsplass for nye IT-folk, som et pilotprosjekt. Søkerne kunne dermed gjerne bo på bygda, forteller Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen, i et intervju med Kommunikasjon.
Kampanjen som skulle sørge for bedre rekruttering, fortalte Lånekassen om på Høstseminaret i regi av Kommunikasjonsforeningen i dag. Se Lånekassens sju råd til rekruttering nederst i saken.
Kommunikasjon tidlig på
Tidligere var kommunikasjonsavdelingen i Lånekassen (på bildet øverst) først blitt hektet på i slutten av utarbeidelsen av stillingsannonsene. Nå trengte de å være med fra starten. Det ble et internt samarbeid mellom IT, HR og kommunikasjon for å skrive tekst til stillingsannonser, lage egne nettsider, tilstedeværelse på LinkedIn, annonser hos Schibsted og opplegg for innsalg i redaksjonelle medier.
Prosjektets budsjett var på 200 000 kr, men dette var penger til annonsering. Alt kampanjemateriell ble laget av de fire som da utgjorde kommunikasjonsstaben. Pilotprosjektet kalte de koko-pilot - der «koko» skulle stå for «kompetanse trumfer kontor».
– Vi bryr oss ikke
Et dilemma dukket raskt opp; Hvordan skulle de promotere at du kan flytte på landet med en IT-jobb, og samtidig si til de som bor i byen at de var velkomne til å søke?
– Vi landet på at det beste var å være tydelige på at vi faktisk ikke bryr oss om hvor folk bor, forteller Bjerke.
De kom opp med slagordet «Vi bryr oss ikke», som unektelig har en viss stopp-effekt i en tid der budskapet fra svært mange avsendere er at de bryr seg.
En undersøkelse blant ansatte ble viktig for ordlyden i stillingsannonsene og kampanjen, ved at den bidro med både begreper og sitater. Det var viktig å vise fram IT-miljøet slik som det er.
- Dette bidro til å gi kampanjen nærhet og troverdighet. Det har også gitt intern stolthet fordi ansatte vet at de direkte har bidratt, forteller Bjerke.
De var også nøye med å forankre kampanjen hos de som allerede jobbet der, for å få forståelse for at de nye hjemmekontor-stillingene var en dyd av nødvendighet.
Invitert av Erna
De ulike elementene i kampanjen måtte være mest mulig samkjørte, slik at det var en sammenheng mellom eksempelvis saker i mediene og det som sto på nettsidene.
Bjerke og kollegene prøvde å holde liv i kampanjen frem til søknadsfristen og jobbet hardt med innsalg til mediene underveis. De fikk blant annet drahjelp av daværende digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland, som gav kampanjen oppmerksomhet i NRK. Også bransjemedier skrev om kampanjen. Daværende statsminister Erna Solberg inviterte dessuten Lånekassen til et digitaliseringsseminar om hjemmekontor.
Kvaløya, Ringebu og Stavern
Hva ble så resultatene? Lånekassen fikk dobbelt så mange relevante søkere som de pleier å få på denne typen stillinger.
– Vi har ansatt hjemmekolleger på Kvaløya, i Ringebu og Stavern. Vi har også ansatt en i Oslo, men som kunne tenke seg å flytte tilbake til hjembygda, forteller kommunikasjonsdirektøren.
De ba alle som hadde søkt om å svare på en spørreundersøkelse. Der kom det fram at:
- Litt over halvparten ville ikke søkt stillingen om det ikke var mulighet for fjernarbeid.
- En av tre var ikke på utkikk etter ny jobb, men søkte fordi stillingen virket interessant.
- 95 prosent mente at muligheten for fjernarbeid gjorde Lånekassen til en mer attraktiv arbeidsgiver.
Lånekassen har disse sju rådene:Råd til andre som skal rekruttere
Siste saker
Har du lest disse?