.png)
.png)
Kan et land vaksinere seg mot desinformasjon?
Nei, men et samfunn kan gjøre flere ting for å bygge opp immunforsvar mot falsk og manipulert informasjon.
Bente Kalsnes. Førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania
Forskere mener det er syv indikatorer som kjennetegner samfunn med høy motstandskraft mot desinformasjon. Forskerne Edda Humprecht, Frank Esser og Peter Van Aelst har i artikkelen «Resilience to online disinformation: A framework for cross-national comparative research» identifisert egenskaper hos 18 land i Europa, i tillegg til USA. Basert på mer enn ti internasjonale datakilder har de laget et rammeverk for å vurdere resiliensen – motstandskraften – i ulike land, inkludert Norge.
Jeg kan allerede nå avsløre at Norge ligger godt an, men det forhindrer ikke mange fra å være bekymret for situasjonen. Nylig fant vi i en undersøkelse vi har gjennomført på Høyskolen Kristiania i samarbeid med Kommunikasjonsforeningen, at mange norske kommunikatører er bekymret for desinformasjon og hvordan det vil påvirke deres virksomhet. 31 prosent svarte at desinformasjon eller feilinformasjon er en utfordring for dem i middels grad, mens 16 prosent mener det i stor eller svært stor grad er det. Men først, hva menes med desinformasjon?
Motstandskraften mot desinformasjon kan trenes og styrkes.
Her blir desinformasjon forstått som falsk informasjon som strategisk er delt for å skade. I tillegg til falsk og manipulert informasjon kan det dreie seg om informasjon som er fremstilt i en feilaktig kontekst og kunstig spredt gjennom såkalte bots, automatiserte Twitter-kontoer. Strategisk bruk av desinformasjon for å påvirke publikum kan være skadelig for demokratiet. Hva er det så som kjennetegner samfunn som har et svakt «immunsystem» mot desinformasjon? Motstandskraft mot desinformasjon handler både om strukturer i samfunnet for å redusere omfanget av desinformasjon, men også om individuelle evner til å håndtere feil- og desinformasjon.
Sju indikatorer på svekket motstandskraft mot desinformasjon:
1. Polarisering i samfunnet
En viktig driver for spredning og produksjon av desinformasjon. Særlig to-partisystem som det amerikanske blir sett på som god grobunn for polarisering.
2. Populistisk kommunikasjon
Høy grad av populistisk, partisk kommunikasjon kan skape konflikt mellom «vi» og «dem». Informasjon fra «dem»-leiren blir mistrodd og oppfattet som falske nyheter.
3. Lav tillit til nyhetene
Kan føre til selektiv eksponering fordi kildetroverdighet påvirker fortolkningen av informasjon. Kan også føre til økt bruk av alternative kilder som ikke følger redaksjonelle kvalitets- og etikk-krav.
4. Svak offentlig kringkasting
Sterk offentlig kringkasting kan øke og spre kunnskap om samfunnet. Tilsvarende kan en svak offentlig kringkaster svekke både kunnskapskapen og fellesskapsfølelsen.
5. Mer fragmenterte og mindre overlappende publikum:
Få fellesarenaer. Publikum blir spredt i ulike partiske offentligheter som ikke møter og utfordrer hverandre.
6 Store annonsemarked
Store digitale annonse-markeder som Google og Facebook gjør det mulig for mange annonsører å etablere seg utenfor etablerte arenaer med strengere etisk kontroll, og kan nå et stort publikum.
7. Høy bruk av sosiale medier
Kan disponere publikum for mer desinformasjon, fordi sosiale medier som Facebook og YouTube hyppig indentifiseres som steder der desinformasjon produseres og spres.
Hvilke land ender så på topp og til bunns på disse indikatorene? Finland, Danmark, Nederland, Tyskland, Storbritannia og Norge kommer mest motstandsdyktig ut. Frankrike, Spania, Italia, Hellas og USA ligger på bunn. Samtidig er det verdt å merke seg at både strukturelle og individuelle egenskaper kan trenes og styrkes for å bedre motstandskraften mot desinformasjon.
Kilde:
Edda Humprecht, Frank Esser & Peter Van Aelst: «Resilience to online disinformation: A framework for cross-national comparative research». The international journal of press/politics.