Improvisert datasikkerhet og kunnskapsmangel
Nær halvparten av europeiske kommunikasjonsfolk er nå involvert i spørsmål om datasikkerhet, men bare en fjerdedel har fått opplæring.
Professor, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo; medlem av ECMs faglige råd.
I løpet av noen få uker våren 2020 gikk store deler av den vestlige verden digitalt for alvor. Det har gjort virksomhetene enda mer datasårbare, og datasikkerhet er på dagsordenen for så vel norske som internasjonale virksomheter. I forbindelse med koronakrisa har uttrykket zoom-bombing blitt popularisert. På Universitetet i Oslo fikk 40 studenter på et digitalt seminar en ubehagelig overraskelse da uvedkommende logget seg inn og viste støtende materiale. I San Fransisco skal en kirke ha gått til søksmål mot Zoom etter at en av deres bibeltimer ble utsatt for det samme.
Ikke rart da at sjefen for dette systemet for videokonferanser etter sigende bruker all sin tid nå på å diskutere sikkerhet. Til Fortune Magazine, kommenterte en av konkurrentene, Cisco, at krisa gjorde at folk tok det de hadde til rådighet, når de måtte gå digitalt, om det så var pakke-teip, superlim, Zoom eller hva som helst. Den dårlig skjulte underteksten er selvsagt at Cisco på sin side tilbyr et sikkert verktøy.
Førsteamanuensis, Institutt for kommunikasjon og kultur, Handelshøyskolen BI; nasjonal samarbeidspartner for ECM.
Kommunikasjonsfolk bekymret
Generelt er det slik at mange også blant europeiske kommunikasjonsfolk frykter så vel zoom-bombing som hacking av nettsteder og sosiale medier. Den siste utgaven av den årlige spørreundersøkelsen European Communication Monitor (ECM) ble sluppet 29. mai og samlet svar fra 2300 kommunikasjonsfolk i 44 land. To tredjedeler av dem sa de fulgte debatten, og langt over halvparten så den som relevant for sitt daglige arbeid.Den største frykten blant de som svarte på undersøkelsen, knytter seg til hacking av nettsted eller sosiale medier. I Norge pekte 43 prosent på dette, mens nordmennene var langt mindre bekymret for datatjuveri (21 prosent) eller at sensitiv informasjon skulle lekke (16 prosent). Spesielt de som jobber i offentlige virksomheter, opplever trusselen som framtredende.
Frykten eller bevisstheten er imidlertid ulikt fordelt i Europa. Her står Nord- og VestEuropa sammen mot Sør- og Øst-Europa. For eksempel ble temaet sett på som sentralt av 72 prosent av respondentene i Norge. I Kroatia regner bare en femtedel datasikkerhet som et viktig tema.
Kilde: European Communication Monitor (ECM) 2020Norske kommunikatører
Halvparten utsatt
ECM-undersøkelsen tyder på at det ikke dreier seg om grunnløs frykt. Over halvparten av respondentene sa de hadde opplevd angrep eller tjuveri i egen organisasjon. En fjerdedel hadde hatt flere hendelser. Dette gjaldt i første rekke børsnotere selskap og offentlige virksomheter. Over en femtedel av de norske respondentene rapporterte de hadde hatt én hendelse, mens hele 36 prosent sa de hadde hatt flere.
Slike spørsmål om datasikkerhet er åpenbart noe som også angår virksomhetenes kommunikasjonsfolk. En regner med at langt de fleste hendelsene knyttes til menneskelige feil i organisasjonen som sådan, snarere enn i ITavdelingene. Med andre ord trengs det en god dose internkommunikasjon. I det hele tatt bør virksomheter jobbe med så vel sett med retningslinjer, som med teknologi og trening som beskytter data og den digitale infrastrukturen.
Her er det imidlertid et kompetansegap. Nær halvparten av kommunikasjonsfolkene er involvert i å håndtere spørsmål om datasikkerhet, men bare en fjerdedel har fått noe opplæring. ECM-rapportens forfattere konkluderer at det er her nettopp her en bør sette inn støtet: opplæring. Tilbake til skolebenken altså.
Flere resultater finnes på http://www.communicationmonitor.eu/
Siste saker
Har du lest disse?
Medlem
Medlem
