Banner
Krisekommunikasjon

Ny forskning: Krisekommunikasjonskrise i metoo-tider

Kommunikasjonsforskere har lenge holdt seg unna analyser av feltet seksuelle overgrep. Men nå er noen av Norges metoo-saker analysert i et kommunikasjonsperspektiv.

Skrevet av:
Factbox image

Tor Bang, førsteamanuensis, Institutt for kommunikasjon og kultur, Handelshøyskolen BI

Psykologer og organisasjonsvitere, sosialmedisinere og kjønnsforskere har i mange år samlet data, analysert, diskutert og presentert forskning om seksuelle overgrep i krig, i fred, på arbeidsplasser, i forsvaret og i relasjoner med asymmetriske maktforhold.

Selv om feltet ikke har manglet hendelser å forske på, ser kommunikasjonsforskere ut til å ha holdt seg unna det. Kleppe og Røyseng tok i 2016 svært betimelig for seg uønsket seksuell oppmerksomhet på teatre, for året etter oppstod metoo-bevegelsen i underholdningsindustrien.

Medienes rolle i skandaler

Kommunikasjonsforskere har muligens ment at de har bedre ting å foreta seg enn å opptre som dyneløftere. Spørsmålene er mange, svarene få. Akersgata skrev aldri om stortingspresident Hambros offentlig kjente elskerinne, eller om Per Kristian Foss’ legning før han selv gikk ut med det. Og hvordan kunne Høyre slippe unna med sin Tonning-Riise-sak, når Arbeiderpartiet måtte slite med sin Giske-sak i månedsvis?

For at en hendelse skal kunne karakteriseres som skandale, må mediene interessere seg for den.

Allern og von Sikorski viste i International Journal of Communication tidligere i år at skandaler er skandaler i én gitt historisk kontekst, men ikke nødvendigvis i en annen. Skandaler oppstår fordi en viss type atferd, i dette tilfellet uønsket seksuell oppmerksomhet i et asymmetrisk maktforhold, bryter samfunnets omskiftelige normer og konvensjoner. Allern og von Sikorski hevder videre at for at en hendelse skal kunne karakteriseres som skandale, må mediene interessere seg for den, publisere saker om den og gi den en innramming, ved å betone det skandaløse ved en type atferd eller en hendelse.

Giske-saken som krisekommunikasjon

I et konferansepaper presentert på årets EUPRERA-konferanse drøfter Solvoll kompleksiteten i saker som Giske-saken (Solvoll 2018). For Arbeiderpartiet ble den ånden som slapp ut av flasken. Partiadministrasjonen tapte alt sakseierskap, og der publikum fikk inntrykk av at det eneste de fire i partiledelsen ønsket, var å sette kniven i hverandre.

Solvoll (med flere) analyserer Giske-saken i et krisekommunikasjonsperspektiv, sett mot Coombs (2018) typologi av kriseresponsstrategier. Den omfatter tre primære omdømme-reparasjonsstrategier: fornektelse, reduksjon og gjenoppbygging:

  • Fornektelse er selvforklarende: Her har intet galt skjedd, eller vi vet ingen ting om dette, slik Støre kommenterte de første meldingene om Giskes atferd.
  • Reduksjonsstrategien kan bestå av forsøk på å distansere organisasjonen fra krisen.
  • Gjennom gjenoppbyggingsstrategier kan organisasjoner forsøke å skape positivt snakk om organisasjonen, gjerne ved å be om unnskyldning for hendelsen som forårsaket krisen.

Krisediskusjon i sosiale medier utfordrer partipolitikkens tradisjonelle kommunikasjonsform.

Solvoll deler sin innsikt i den nødvendige og uunngåelige kompleksiteten i en organisasjons kriserespons i våre some-tider. Hun viser verdien av å forstå at diskusjoner i sosiale medier nødvendigvis medfører en svært høy grad av uforutsigbarhet, og tap av kontroll, og videre at krisediskusjon i sosiale medier utfordrer partipolitikkens tradisjonelle kommunikasjonsform og imperativ: All diskusjon skal tas i lukkede fora; utad står vi samlet, med én stemme.

Kilder:

Allern, S. & von Sikorski, C. (2018). Political Scandals as a Democratic Challenge: From Important Revelations to Provocations, Trivialities, and Neglect. International Journal of Communication, 3014–3023.

Coombs, T. W. (2018). Revisiting Situational Crisis Communicaton Theory: The Influences of Social Media on Crisis Communica- tion Theory and Practice. In L. J. Austin, Social Media and Crisis Communication. New York and London: Routledge.

Kleppe, B. & Røyseng, S. (2016). Sexual Harrassment in the Norwegian Theatre World. The Journal of Arts Management, Law and Society, 282–296.

Solvoll, M. K. (2018). #Metoo and sexual harassment within a political party. EUPRERA (p. 21). Aarhus: EUPRERA.

Siste fagartikler

Har du lest disse sakene?