Banner
Samfunnsansvar og etikk

Få kvinnelige byråtopper

Mens stadig flere kvinner blir kommunikasjonssjefer, er det få kvinner i toppen av PR-byråene. – For dårlig, sier Nina Riibe, styreleder i KOMM. En ny arbeidsgruppe skal belyse problemet.

Dette er en konservativ bransje som har vært dominert av menn, sier Nina Riibe, styreleder i KOMM og daglig leder i Geelmuyden Kiese. Bare to av KOMMs tolv medlemsbyråer har kvinnelige toppsjefer. I Involve! er en kvinne leder for byråets underselskap Involve! PR. I november 2017 opprettet KOMM en arbeidsgruppe som blant annet skal kartlegge skjevhetene i byråledelsene og diskutere tiltak som bør bli bransjepraksis. Arbeidsgruppen er  satt sammen av en representant fra hvert av de seks største byråene i KOMM-styret. Resultatene offentliggjøres i løpet av første kvartal. Selv var Riibe en av de fire kvinnene som overtok topposisjonene i norske PR byråer i fjor. Fortsatt er skjevhetene blant kjønnene på toppen av byråene stor, men Riibe gleder seg over utviklingen og tror flere byråer vil følge etter.

Jevnere for kommunikasjonstopper

Kvinneandelen i de øverste kommunikasjonsstillingene er imidlertid et annet. Blant Kommunikasjonsforeningens medlemmer i ulike sektorer speiler kvinneandelen blant kommunikasjonssjefene og -direktørene kvinneandelen i den samlede medlemsmassen. Det forteller Therese Manus, daglig leder i Kommunikasjonsforeningen.

– Utviklingen de siste årene har vært veldig positiv. Det skyldes nok at økt likestilling i arbeidslivet generelt har forplantet seg til vårt fagfelt. Det er fortsatt en vei å gå blant kommunikasjonsdirektørene i privat sektor. Kvinner utgjør 64 prosent av foreningens medlemmer i privat sektor, mens andelen kvinner blant kommunikasjonsdirektørene i privat sektor er noe lavere - 56 prosent.

– Dette kan ha en sammenheng med at det i privat sektor generelt er vanskelig å få kvinner inn i ledergruppa, mener Manus.

FAKTA: Kvinnelige kommunikasjonsledere

Av Kommunikasjonsforeningens medlemmer er 67 % kvinner og 33 % menn.


Kommunikasjonsdirektører i offentlig sektor:

Kvinner
Menn

Kommunikasjonsdirektører i privat sektor:

Kvinner
Menn

Kommunikasjonssjefer i offentlig sektor:

Kvinner
Menn

Kommunikasjonssjefer i offentlig sektor:

Kvinner
Menn


Kilde: Kommunikasjonsforeningens medlemsbase per 31.12.2017.

Kvinner og menn motiveres forskjellig

– Kommunikasjonssjefen og HR-sjefen har blitt «damejobbene» i ledergruppa, sier Gro Møllerstad i rekrutteringsselskapet Hodejegerne.

– Siden dette er stabsstillinger, kan de oppfattes som å ha mindre krav til resultater. Men det er jo feil. Kommunikasjonstoppene må ha strategisk teft og vise at de bidrar til bunnlinja. Likevel er det en vesentlig forskjell å skulle være toppleder for et byrå.

En jevn fordeling av kvinner og menn i lederposisjoner vil være bra for bransjen.
Gro Møllerstad

– Som toppsjef i et PR-byrå blir du virkelig målt ut fra resultatene hver eneste dag. Forklaringen på at det til nå har vært få kvinner i toppledelsen, er helt sikkert sammensatt, men det handler gjerne om at man må opparbeide seg fartstid i bransjen, kunne vise til kommersielle resultater og ha ledererfaring før man blir tilbudt toppjobbene. Og fortsatt er det slik at barselpermisjoner og tradisjonelle kjønnsrollemønstre i familien gjør at kvinner taper i konkurransen, sier Møllerstad. I tillegg spiller mer eller mindre ubevisste mekanismer inn i rekrutteringsprosessen.

– Vi mennesker blir trygge når vi møter noen som likner oss selv, og menn ansetter gjerne andre menn. Derfor er det ofte vanskelig å rekruttere kvinner inn i mannsdominerte ledergrupper, sier hodejegeren.

Gro Møllerstad
- I en bransje som lever av å gi råd, tror jeg en blanding av perspektiver gir kunden bedre resultater, sier Gro Møllerstad i Hodejegerne.

Gir bredere perspektiv

For å rette opp i kjønnsforskjellene mener Møllerstad at byråene må være bevisste på at slike mekanismer kan være i spill.

– Og mens menn hiver seg frempå, fungerer kvinner ofte litt annerledes. Forskjellene kan medføre at mannlige ledere – som vurderer kandidater ut fra sitt eget bilde – ikke oppfatter at kvinnelige ansatte er interesserte i å stige i gradene. Samtidig kunne jentene av og til hatt godt av å låne litt testosteron av gutta og prøve seg selv om de ikke er 100 prosent sikre på at de får det til. Menn tar jo gjerne sjansen om de tror de kan mestre 60–70 prosent av jobben.

– En jevn fordeling av kvinner og menn i lederposisjoner vil være bra for bransjen. Vi ser verden med ulike briller. Kvinner tar med seg sitt eget perspektiv og sine egne erfaringer.

I en bransje som lever av å gi råd, tror jeg en blanding av perspektiver gir kunden bedre resultater, sier Møllerstad.


Siste saker

Har du lest disse?

Siste saker

Har du lest disse sakene?