Banner

Klarspråk – fortsatt like uklart

Både Difi og kommunal- og moderniseringsministeren, Jan Tore Sanner, håpet at klarspråksatsingen ville gi bedre resultater etter åtte års arbeid og 21 millioner kroner brukt.

I 2008 startet Difi arbeidet med prosjektet Klarspråk på oppdrag fra det som da het Fornyings-, administrasjonsog kirkedepartementet. Prosjektet ble igangsatt for at du og jeg lettere skal forstå statlig, skriftlig informasjon. Og for at det skal bli lettere å navigere på statlige og kommunale hjemmesider.

Nå, åtte år senere, viser målinger foretatt av Kantar TNS at nordmenn synes det er like vanskelig – eller lett – å forstå statlig informasjon som før.

  • 86 prosent av de spurte synes at brev mottatt fra det offentlige er lette å forstå. Det betyr med andre ord at 14 prosent fortsatt finner kommunikasjonen utilfredsstillende.
  • 23 prosent synes ikke at offentlige skjemaer de har forsøkt å fylle ut, var enkle å forstå.

Dette er nøyaktig like mange som i 2009. Det vil si etter at Difi har brukt 21 millioner og to til tre årsverk i året på å endre statlige virksomheters bevissthet til klart språk. Blant annet gjennom kursing, informasjonsmateriell, bevilgede midler til organisasjoner som ville endre praksis, utvikling av verktøy for blant annet resultatmåling, samt utdeling av Klarspråk-prisen.

Av gode nyheter viser undersøkelsen at 67 prosent opplever at informasjon på offentlige nettsider er enklere å forstå. Dette er en oppgang fra 61 prosent i 2009.

Prioriterer nett

Kommunikasjonsdirektør i Difi – Direktoratet for forvaltning og IKT, Onar Aanestad, er ikke fornøyd med tallene. Han mener likevel ikke at arbeidet er bortkastet. Tvert imot.

– Jeg ser mange eksempler på at klarspråk har skapt resultater. Utfordringen fremover blir å lære av de gode eksemplene. Her skal vi fortsette å spre informasjon.

– Hvorfor er det ingen endring i oppfattelsen folk flest har av statlig kommunikasjon, tror du?

– For det første tror jeg at forventningene til hva som er god informasjon, har økt. En god nettside for åtte år siden er ikke nødvendigvis en god nettside i dag. Endringer tar også tid. Vi ser noe endring når det gjelder folks oppfatning av informasjon på nett, offentlige brosjyrer og veiledning. Det har bedret seg. Jeg tror mange offentlige organisasjoner og leverandører har vært gode på å utvikle klarspråk i nettjenester. Man prioriterer kanskje ikke innhold i mer tradisjonelle kommunikasjonsformer, som brev, like høyt. Nå blir utfordringen å gjøre klarspråk til en naturlig del av alt kommunikasjonsarbeid organisasjonene gjør.

Jan Tore Sanner
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner er ikke fornøyd med resultatene, men klarspråksatsingen fortsetter. Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Må måle mer

– Jeg tror også det handler om noe nesten alle kommunikasjonsavdelinger kan bli flinkere til: Å sette seg klare mål, sånn at man vet hva man skal gjøre, og slik at man kan foreta målinger i etterkant og se hvordan det faktisk er gått, sier Aanestad.

Han forklarer at de som har lykkes best, har foretatt målinger blant brukerne sine selv. Han viser til blant andre Lotteritilsynet, Tolletaten og kommunene Skedsmo, Fredrikstad og Sarpsborg, som alle har vellykkede klarspråkprosjekter å vise til.

– Vi som fagmiljø må bli flinkere til å sette klare mål og dokumentere verdien av arbeidet vårt. Måling må bli et satsingsområde både for kommunikasjon og klarspråk fremover.


Fakta
Difi har brukt 21 millioner på klarspråk. Pengene er utbetalt i perioden fra 2008 til nå, og midlene er brukt til:

Onar aanestad faktaboks
Onar Aanestad
  • støtteordninger til statlige virksomheter som ønsker å komme i gang med og videreutvikle klarspråk som verktøy
  • kurs
  • seminarer og konferanser
  • klarspråksprisen
  • utvikling av e-læringskurset Den gylne pennen
  • utvikling av målemetoder og -verktøy
  • informasjonsmateriell
  • reisekostnader i forbindelse med seminarer og konferanser i inn- og utland
  • beste praksis-eksempler i erfaringsheftet «Klart språk gir resultater»
  • ulike undersøkelser og kartlegginger
  • satsningen Klart lovspråk som kom i 2012
  • i tillegg kommer to–tre årsverk i året

Satser på studentene

Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har flere ganger uttalt at klarspråkarbeidet er noe han ser på som veldig viktig. Han er ikke fornøyd med de nye målingene.

– At én av tre nordmenn fortsatt mener at det offentlige ikke skriver klart nok, er jeg ikke for- nøyd med. Klart språk handler om respekt for folk. Uklart språk gjør at folk mister rettigheter. Det skaper også mer byråkrati fordi ansatte i stat og kommune må bruke tid på å forklare hva de egentlig mente med brevet de sendte. Også han mener arbeidet vil ta tid. – Målingene viser at det offentlige fortsatt har en vei å gå. Derfor vil jeg forsterke arbeidet i årene som kommer.

Blant annet vil han ha klarere lovspråk. Dette skal fremtidens jurister sørge for. – En av utfordringene er at uklart språk forplanter seg, særlig fra juridiske tekster. Vi har derfor inngått en tiårig avtale med juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo med mål om å integrere klarspråk i jusutdanningen. Målet er at uteksaminerte studenter skal kunne skrive klare juridiske tekster, og ikke minst klart regelverk. Et langsiktig, men viktig mål, sier Sanner.

Siste saker

Har du lest disse sakene?

Medlem
Språk og retorikk

Guide: Effektive budskap

Les Mer
Medlem