Kjærlighet ved første tweet?
Forholdet mellom tennisesset Serena Williams og følgerne hennes på Twitter har blitt forskermat. Også korte twittermeldinger kan fremkalle følelser og fellesskap, fant forskerne ut.
Tor Bang
Førsteamanuensis, Institutt for kommunikasjon og kultur, handelshøyskolen BI.
I kjølvannet av president Trumps tilstedeværelse på Twitter har kanalen fått oppmerksomhet utenfor sine vanligste brukergrupper: politikere, mediefolk og akademikere.
Forsker på twitterdialog
Brandi Watkins (2017) ved Virginia Tech har forsket på menige twitterbrukeres opplevelse av dialog med den de følger. Hun henter teori fra Kent & Taylors (1998) rammeverk, hvis forskning identifiserte fem dialogiske prinsipper som er avgjørende for å kunne virkeliggjøre reell, toveis digital kommunikasjon:
1) Brukerne må oppleve kommunikasjonsverktøyet som intuitivt.
2) Det må legge til rette for samtaletråder.
3) Informasjonsutvekslingen må kunne oppleves som relevant og nyttig.
4) Brukere skal kunne gjenbesøke dialogen.
5) Nettstedet må være designet for å kunne beholde brukerne sine.
I studien «Experimenting with dialogue on Twitter» publisert i Public Relations Review, undersøkte Watkins hvordan collegestudenter (n=271) opplever sin interaksjon med tennisspilleren Serena Williams, og om, og i så fall i hvilken grad, den twitterdialogen bidrar til å utvikle parasosiale relasjoner (parasocial interaction, forkortet PSI) mellom sportsstjernen og hennes 9,9 millioner følgere på Twitter.
Føler fellesskapet
Forskningsspørsmålet var tredelt: 1) hvordan bruk av Kent & Taylors dialogprinsipper bidrar til å sannsynliggjøre engasjement hos menige brukere som følger kjendiser på Twitter, 2) om dialogprinsippene legger til rette for at følgerne engasjerer seg i parasosial interaksjon (PSI); og 3) om dialogprinsippene påvirker følgerne til å engasjere seg med idrettsstjernene psykologisk og emosjonelt. Watkins avdekket interessante mekanismer hos respondentene sine. Under rapportering om engasjement bekrefter respondentene at de lytter til det sportsstjernen har på hjertet. De melder at de føler seg vel i og er stolte over fellesskapet av følgere. Mange betrakter seg som en del av sportsstjernens indre sirkel og ser frem til at hun legger ut nye meldinger. De ser på Serena Williams som en venn som de savner når hun ikke er på Twitter. Noen rapporterer også at de «feel sorry for the athlete when she l oses», og at «the athlete makes me feel comfortable, as if I am with a friend».
Trumps 41,7 millioner følgere
Engasjementet går langt forbi den umiddelbare informasjonskomponenten som ligger i de tegnene Twitter har plass til. Det krysser en grense til et opplevd interaksjonsnivå, som vi kjenner fra forskning på konvensjonelle medier (Rubin et al., 1985), der nyhetskonsumenter rapporterte at de utviklet en personlig og vennskapelig relasjon med nyhetsopplesere på TV. Fra Watkins (2017) og Rubin (et al., 1985) er det et kort tankesprang til å studere de emosjonelle båndene mellom tweeter-in-chief og hans 41,7 millioner følgere. Kanskje er det noe i en hypotese om et sterkt forbund mellom @realDonaldTrump og det overveldende flertallet av hans følgere som forholder seg tause om hans tweets, eller som de liker, eller deler. Kanskje tweetene ikke er så spontane som det vi tror? Kanskje Team Trump kan sin Rubin?
