Bekymret for falske nyheter
Hva er falske nyheter, hva er omfanget og hvordan påvirker det oss? Dette var blant spørsmålene foredragsholderne skulle gi svar på. En av dem var Ida Aalen (bildet), tidligere Netlife Research, nå selvstendig konsulent.
Hun presenterte ulike forklaringer på hvorfor falske nyheter formidles.
Det kan selvsagt skyldes et ønske om å påvirke. Men det kan også være så enkelt som at noen ønsker å teste om de klarer å få spredt ”nyheten” eller ønsker å provosere. Noen ganger kan det skyldes slurv og manglende faktasjekking. I økende grad skyldes det imidlertid nettsteder som produserer falske nyheter for å få økt trafikk, som igjen gir større annonseinntekter. Særlig i Øst-Europa har det vært en fremvekst av slike nettsteder.
Spres med sterke følelser
- Det som spres lettest på nett, er det som fremprovoserer sterke følelser og det som er i tråd med vår identitet. Klarer man å treffe med begge disse på en gang, har man en veldig potent miks. Og det er gjerne lettere å få dette til hvis du konstruerer falske nyheter, påpekte Aalen.
Hun presiserte at det er en glidende overgang mellom det som er sant og falskt.
- Mellom disse to ligger alt det som er diskutabelt, villedende, vridd eller manipulert, det som har snev av sannhet og så videre, påker hun.
Men hva gjør man så, i møte med det som er manipulert, villedende - eller rett ut ikke sant?
- Faktasjekking av nettsaker har egentlig en lang historie, blant annet på snopes.com, og får nyere tilskudd nå, som Faktisk.no. Man kan også forsøke å møte falske nyheter med god, nøktern, solid journalistikk. Problemet er at rettinger og god, nøktern journalistikk ikke spres like godt.
Lovregulert
Styreleder i Kommunikasjonsforeningen, Nils Petter Strømmen, påpeker at det er endel som bør være selvsagt for alle kommunikatører, nemlig at man sørger for å være kildekritisk og å sjekke fakta i alt man formidler og videreformidler. I foreningens profesjonsetiske regelverk står det at medlemmene skal være sannhetssøkende. De skal aldri bevisst gi uriktige opplysninger eller holde tilbake informasjon som ikke er taushetsbelagt.
I tillegg viser Strømmen til at lovverket regulerer ganske godt mye av det kommunikatører gjør.
- Markedsføringsloven hindrer oss i smøre for tjukt på, og pålegger oss å være tydelige på hvilken agenda vi har. Offentlighetsloven og Kommuneloven pålegger kommunikatører i det offentlige å gi en fullstendig fremstilling av virkeligheten.
- Innholdsmarkedsføring hører også hjemme i debatten om falske nyheter, slik debatten har utviklet seg til å handle om kampen om sannheten. Denne typen innhold er reklame og må merkes som det, slik at det ikke fremstår som nyheter. Og påstandene i all markedsføring må kunne dokumenteres, påpeker Strømmen.
Bekymrer kommunikatørene
I Kommunikasjonsforeningens medlemsundersøkelse kommer det frem at de fire etiske problemene medlemmene i størst grad opplever i sitt arbeid, er relatert til åpenhet, ærlighet, forholdet til mediene og innholdsmarkedsføring.
- Våre medlemmer gir klart uttrykk for at de bekymrer seg for utviklingen som var tema for dagens frokostmøte. Det viser både medlemsundersøkelsen vår og oppslutningen her i dag. Dette er svært gledelig og et godt utgangspunkt for å bidra til en opplyst og faktabasert offentlig samtale - noe som bør være et mål og en rettesnor for alle profesjonelle kommunikasjonsfolk, sier Nils Petter Strømmen.
Siste saker
Har du lest disse?