Mediekutt gir endrede metoder
Det er ikke bare norske medier som gjør endringer for å møte dagens virkelighet. Også kommunikasjonsavdelingene må tenke nytt for å være relevante for mediene.
Kommunikasjonsavdelingen i Stavanger kommune har tatt konkrete grep i sin mediehåndtering.
- Før sendte vi pressemeldinger og arrangerte pressekonferanser. I dag sender vi pressen invitasjoner og presentasjoner, sier kommunikasjonssjef Marianne Jørgensen. Hun merker at mediene i området har etterlatt seg et tomrom mellom sanntidsrapportene og de store sakene.
Kommunikasjonssjef i Stavanger kommune.
Kommunen bruker nettsiden og sosiale medier for å få ut informasjon som lokale medier tidligere gjerne hadde fanget opp og vist interesse for.
- Vi er helt avhengige av egne kanaler for å få ut informasjon og nyheter om det som folk er opptatt av i lokalmiljøet. Her legger vi pressemeldinger tilgjengelig for alle, sier Jørgensen.
- Samtidig er forholdet vårt til pressen preget av samarbeid. Et ferskt eksempel er folkemøtene relatert til kommunesammenslåingen. Her stilte kommunene lokaler til disposisjon, mens Aftenbladet tok regien på innholdet.
- Lettere å få sakene på
Kommunikasjonsforeningens lokallag i Rogaland arrangerte 2. juni frokostmøtet «Er pressen presset – mens kommunikatørene er konge på haugen?». Leder av lokallaget i Rogaland, May Britt Tvergrov, sitter med et inntrykk av en lavere terskel for å slippe til på redaksjonell plass i mediene, dersom man har noe å by på.
- Det er flere av våre medlemmer som merker at det er blitt enklere å få på saker. Gjerne nesten eller helt ferdigfortalte saker, med tekst, bilder og video. Vi skal være forsiktig med å generalisere, men mange redaksjoner virker også å være glade for bidrag de kan få for å få dekket innholdsbehovet sitt, sier Tvergrov og legger til:
- Men det betyr ikke at organisasjoner og bedrifter når bedre frem til sine målgrupper. Kraften som ligger i å bruke de tradisjonelle mediene for å fange folks oppmerksomhet, er svekket.
Det sanntidige og det store
Sjefredaktør Lars Helle i Stavanger Aftenblad vedgår at det er press både på økonomi- og innholdssiden. Det har det resultert i andre redaksjonelle prioriteringer. Aftenbladets journalister er mindre til stede ute i lokalmiljøet og de lokale sakene er blitt færre sammenlignet med tidligere.
Sjefredaktør i Stavanger Aftenblad.
- Vi står overfor en virkelighet der vi må prioritere tydelig hva vi skal satse på. Aftenbladets strategi for fremtiden handler om digitalt fremfor papir, den handler om mer sanntidsjournalistikk, altså løpende rapportering fra eksempelvis rettsaker eller politiske møter, og så ønsker vi å fortsette å gjøre grundige undersøkende journalistikkprosjekter à la Glassjenta. (En 64 sider lang reportasje om en 17 år gammel barnevernsjente fra Karmøy som stod på trykk i Stavanger Aftenblad vinteren 2016, red.anm.)
Helle mener en av de største utfordringene både mediene og kommunikasjonsbransjen står overfor, er hvordan man best mulig kan navigere seg frem til sine målgrupper i det digitale landskapet.
- Mobilen er viktigst for leserne. I fremtiden vil innholdet i stadig større grad bli personalisert, hver leser får sin egen framside med saker interessante for ham.
Konsekvenser for begge leire
- Vi på kommunikasjonssiden lider nok sammen med journalister og mediemiljøene som blir rammet av stadige kutt og nedbemanninger. Samtidig er endringene i mediene relevant for jobben vi gjør på vegne av våre arbeidsgivere, sier Tvergrov.
Hun tror kunnskap om hva som skjer i mediene og hvilke prioriteringer og arbeidsdager journalistene har og får, er viktig for å forstå og ha en god relasjon til dem. Samtidig er hun spent på hvordan samarbeidet og relasjonen mellom fremtidens journalister og kommunikatører ser ut, og spør:
- Hvilke kanaler for kontakt vil journalisten foretrekke? Vil pressemeldingen dø ut eller blir den enda viktigere? Blir journalisten mer avhengige av oss og vi mindre av dem, eller blir det omvendt?
Siste saker
Har du lest disse?
