Høstens mest interessante kommunikasjonsjobb

Folk som har syklet langs Hausmannsgate i Oslo og passert Utlendingsdirektoratet (UDI) sine lokaler, har tidligere sett køer av mennesker som venter på å komme inn for å høre hvordan det går med saken deres. Køen er nå borte og erstattet av informasjonsskilt på et stort antall språk som forteller at den informasjonen finnes på UDIs nettsider.

Innenfor tar UDIs travle assisterende kommunikasjonsdirektør Håkon Fenstad imot oss. Klokken er snart halv åtte om morgenen og Fenstad har akkurat tid til en times intervju mens frokosten fortæres, før møte med kolleger fra svenske Migrationsverket. Økningen av flyktninger og asylsøkere bare fortsetter. Fenstad landet i Oslo kvelden før etter å ha tilbragt noen dager i Ankara sammen med Politiets utlendingsenhet , Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste for å vise TV 2 og VG hvordan arbeidet med å intervjue overføringsflyktninger koordineres.

– Vet du, dette er Norges mest interessante kommunikasjonsjobb akkurat nå. Folk hungrer etter å få vite hva vi gjør, og hvordan vi jobber. Samtidig har vi en direktør som er flink til å formidle akkurat det, sier Håkon Fenstad.

Massivt medietrykk

Sammen med fire presserådgivere som bytter på å ha vakt fra klokken 8 til 21 i en uke hver, håndterer Fenstad alle henvendelser fra internasjonal, nasjonal, regional og lokal presse. Alle skal behandles likt og som like viktige.

– Mine kolleger presserådgiverne har stått på med et enormt arbeidstrykk de siste ukene og tar det hele med godt humør, det må jeg si. Vi håndterer nå opptil 50 pressehenvendelser om dagen – fem ganger så mye som i en normalsituasjon. Men vi er likevel opptatt av å ha brukerne våre på netthinnen hele tiden, sier UDIs assisterende kommunikasjonsdirektør, og understreker at for UDI er brukerne det aller viktigste – de som søker asyl, arbeidstillatelse, familieetablering eller familiegjenforening i Norge.

Det er en broket forsamling fra mange kulturer og med mange språk. Hvordan kommuniserer dere med dem?

– Vi har et godt system for dette gjennom de ulike møtepunktene vi har med dem. Vårt ansvar for dem starter etter at de har vært på Politiets utlendingsenhet på Tøyen i Oslo. På Refstad ankomstmottak får de informasjon om rettigheter og plikter og hva som kommer til å skje fremover. Denne informasjonen blir gitt av Norsk organisasjon for asylsøkere, som etter en anbudsrunde fikk ansvaret for dette informasjonsarbeidet. På videre transittmottak får asylsøkerne informasjon gjennom dialogmøter og tekst. Jeg tror dette funker. De ansatte på mottakene gir oss tilbakemelding om at flyktningene og asylsøkerne får informasjonen de trenger, sier Håkon Fenstad.

Holdningsendring

Nå skal det etableres asylmottak i mange kommuner, og velvilje blir et viktig stikkord. Det er avgjørende med velvilje der ute for å få dette til. Utfordringene nå går på volum, både på antall flyktninger og asylsøkere, henvendelser fra pressen og pågangen fra folk som vil hjelpe, forteller Fenstad. Han understreker at det er veldig hyggelig at nordmenn vil hjelpe flyktningene. Men også hjelpen må styres på en god måte.

Vi må fortelle hva vi trenger av hjelp, og kanalisere all den gode viljen videre til rett sted. Det å håndtere alle gode hjelpere er faktisk veldig ressurskrevende. Så vårt budskap til alle som vil hjelpe, er: Snakk med mottakene, hør hva de trenger. UDI opplever en mye mer positiv holdning til flyktninger nå enn før, både fra folk flest og fra kommunene som skal huse dem.

Var det bildet av den lille gutten Aylan på stranden i Tyrkia som forandret dette?

– Bildet hadde helt klart en virkning, men dreiningen var i gang før bildet kom, det ser vi på antall henvendelser vi mottok i ukene før, forteller Fenstad.

Kjenner tankegangen i kommunene

Den tidligere NTB-journalisten har de siste 13 årene jobbet med kommunikasjon i det offentlige, både i departementer og i kommuner. Han ser det som svært viktig erfaring i en jobb der forståelse for hvordan det tenkes både politisk og administrativt, er helt nødvendig.

Det er i kommunene asylmottak etableres og legges ned, så vi er nødt til å ha god kontakt med dem. Jeg vet hva slags forhold flyktningkonsulentene i kommunene jobber under. Fenstad har også jevnlige møter med interessegrupper for å holde dem informert om hvordan UDI jobber.

Da daværende barne-, familie-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen var på besøk for noen år siden, fortalte hun at hun hadde hørt fra Redd Barna hvor flink vår enhet som jobber med enslige mindreårige asylsøkere, er. Da har vi gjort ting riktig når det gjelder å fortelle våre omgivelser om vårt arbeid, mener Fenstad, som synes det å møte flyktningbarn er det aller hyggeligste ved jobben. Å se livsgnisten deres komme tilbake. Forleden så jeg ei lita syrisk jente på kanskje ni år, like gammel som datteren min, som var på vei mot barnebasen på Refstad der hun skulle perle. Øynene hennes strålte. Når jeg får oppleve sånt, føler jeg at jeg er med på noe bra.

Håkon Fenstad (46)