Redaktører negative til proffere PR-bransje

Endringer i forholdet mellom redaksjoner og pr-bransjen er tema for rapporten ”Proffere PR- journalistikk under press?”, som har skapt debatt den siste tiden. Også Kommunikasjonsforeningen Hordaland- Sogn og Fjordane og Bergen journalistlag debatterte temaet på et felles arrangement.

Det er redaktørens opplevelse som kartlegges gjennom 20 kvalitative intervjuer i rapporten, bestilt av Norsk Redaktørforening. I forlengelsen av prosjektet skal også journalister intervjues.

- Blant hovedfunnene er at PR-bransjen, definert som alt innenfor PR og kommunikasjon, profesjonaliseres. Det gjør det mer forutsigbart å forholde seg til for pressen. Samtidig opplever redaktørene nå i større grad at kilder trenes i hvordan de skal svare journalister, at kommunikasjonsavdelinger blander seg inn i sitatsjekk, og at PR i tillegg foregår mer i det skjulte, fortalte Jens Barland, forskeren bak rapporten.

- PR-bransjen vokser kraftig, og redaktørene reagerer på at også det offentlige nå har store kommunikasjonsavdelinger som journalistene må gjennom for å nå kildene. Kommunikasjonsavdelingene kan også ha større ressurser til å forberede saker enn journalistene har, og til å følge opp saker de ikke er enige i, eksempelvis i kommentarfelt, fortsatte Barland.

Etterlyser mer takknemlighet fra pressen

Styreleder i Kommunikasjonsforeningen, Nils Petter Strømmen, etterlyste i debatten mer takknemlighet fra pressen for den jobben kommunikatører gjør for dem - at de er butlere og døråpnere snarere enn portvoktere.

- Jeg tror dessuten at offentlig ansatte kommunikatører føler like mye samfunnsansvar som journalister gjør når de går på jobben om morgenen. De sørger for informasjon til borgerne, påpekte Strømmen.

- Problemet er at de bare har én kilde, og at de ikke forteller om de gangene de ikke har gjort jobben sin. Journalistikkens styrke er at vi er uavhengige og har flere kilder, parerte nyhetsleder i Bergens Tidende, Trond Olav Skrunes.

Flere gravende journalister ønsket begge debattantene seg. Ønsket om flere kommunikatører i det offentlige, derimot, var Strømmen alene om.

- Enkelte i departementene mener det blir for mye medievridd aktivitet. Vi må følge med på hvordan det medievridde byråkratiet påvirker beslutninger og prioriteringer både i fag- og kommunikasjonsavdelingen. Vi skal være obs hvis det foregår en utvikling som ikke tjener borgernes interesser. Vi skal sikre pressen tilgang til informasjon, men kommunikatørenes oppgaver i det offentlige strekker seg langt utover det, påpekte Strømmen.

Hele rapporten kan lastes ned fra Norsk Redaktørforenings nettside, www.nored.no.